Det gikk som de mange ventet og noen fryktet. Victor Orbán ble gjenvalgt som statsminister for fire nye år etter å ha være det i 12 år. Nå får han i tillegg to tredjedels flertall bak seg i nasjonalforsamlingen som gjør at han kan endre grunnloven etter sitt eget hode.
Mer enn noe annet har Orbán blitt knyttet til uttrykket "illiberalt demokrati" et system med frie valg, men hvor presse og domstoler er kontrollert og folkets innflytelse er sterkt begrenset. Orbán har gjort dette uttrykket til et hedersbegrep og dermed pekt nese til "det liberale demokratiet" som ikke er stabilt, som tillater alle mulig meninger og i tillegg har fri tro og kjærlighet som en del av frihetsbegrepet.
Han har heller ikke kritisert sterkt Russlands invasjon av Ukraina, til tross for at Sovjethæren okkuperte hans eget land i 1956.
Orbán har dermed snart gått sirkelen rundt fra å være en kritisk student mot kommunistregimet til selv å innta de samme styringsmetoder som han selv i sin tid var mot. Det skaper liten velvilje i resten av EU minus Polen som nå mener at det er mer enn nødvendig å stå opp mot diktaturer av ulike farger og høyreautoritære bevegelser i egne land.
Åtte partier fra ytterste venstre til ytterste høyre gikk sammen om en kandidat, en typisk sentrumskandidat. Men det hjalp ikke.
Først om fire år er det en ny mulighet. I mellomtiden kan valgreglene og kretsene ha blitt endret slik at det vil bli enda vanskeligere å vinne over Fidesz-partiet som styres av Orbán. Han er allerede EUs lengst sittende statsminister etter at Angela Merkel gikk av. For EU forblir han en irritabel stein i skoen, og han blir ikke mindre kritisk i tiden framover.
Også i Serbia har det vært valg. Der ble en annen Putinvenn gjenvalgt som president, Aleksandar Vučić
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post