Fristen for annulleringssøksmål i minstelønnsdirektivet går ut denne uken

Minstelønnsdirektivet ble vedtatt av EUs institusjoner i fjor høst og publisert i EU-tidene den 19. oktober 2022. Det er fra publiseringen i EU-tidene, med tre måneders frist, at blant annet medlemslandene kan gå til EU-domstolen i såkalte annulleringssøksmål. Det betyr at fristen for å gjøre dette i forbindelse med minstelønnsdirektivet er 18. januar 2023.

Den nye danske regjeringen sier i sin regjeringsplattform (side 14) at de vil gå til et annulleringssøksmål, men har formelt ikke gjort det ennå.

Det er artikkel 263 i traktaten om EUs funksjon som er grunnlaget for et annulleringssøksmål. Et slikt søksmål kan gjøres fordi et direktiv antas å være vedtatt uten nødvendig juridisk kompetanse (at EU har ikke hjemmel til å fatte et slikt vedtak), at direktivet inneholder vesentlige formelle mangler, direktivet overtrer EUs traktater eller medfører maktfordreining mellom EU og medlemsstatene. Det danske Folketinget har i et eget notat gjort en gjennomgang av prosessen og tidligere søksmål Danmark har iverksatt.

Resultatet av et slik søksmål kan bli at direktivet kan bli ugyldig i sin helhet eller at bare deler av direktivet kjennes ugyldig. Et mulig utfall kan være at domstolen sier at de delene av direktivet som omhandler lovfestet minstelønn i de land som allerede har lovfestet minstelønn er gyldig, men at hele eller deler av direktivet som omhandler kollektive forhandlinger er ugyldig. Da med utgangspunkt i at direktivet innskrenker partenes autonomi på nasjonalt nivå i lønnsdannelsen. Sistnevnte poeng har også vært hovedargumentasjonen til nordisk fagbevegelse fra begynnelsen av og da med henvisning til artikkel 153 nummer 5 i traktaten om EUs funksjon som sier eksplisitt at EU ikke har juridisk kompetanse i lønnsspørsmål.

EU har i andre direktiver, for eksempel vikarbyrådirektivet, inkludert lønnsspørsmål, men da i et ikke-diskrimineringsperspektiv. Det kan være at EU-domstolen i minstelønnsdirektivet finner at EUs institusjoner kan ha gått for langt i forhold til den kompetanse som EUs traktater gir de. Det er det EU-domstolen i så tilfelle vil ta stilling til. EU-domstolen bruker i gjennomsnitt 16.6 måneder på saksbehandling så det er ingen snarlig avklaring på spørsmålet.