Det er Frankrike som skal lede møtene i EUs ministerrådsgrupper i tiden fram til 1.juli. I april skal det være presidentvalg i to omganger og mange spør seg om president Emmanuel Macron har tid og overvåkenhet til å følge med i alle de løpende sakene som må avgjøres.
Hvis ikke vil de tyngste spørsmålene bare rulle videre til neste formannskap som er Tsjekkia før Sverige tar over 1. januar 2023. Det er det som omtales som formannskapstrioen slik at man prioriterer de samme sakene som man ønsker å få igjennom.
For pariserne var de mest synlige tegnene på at EU hadde rykket inn i hovedstaden at Eiffeltårnet plutselig var innhyllet i et EU-blått lys og med roterende gule stjerner. Det kom det ingen reaksjoner på, men når det attpåtil ble hengt opp et stort EU-flagg som hang alene i Triumfbuen over den ukjente soldats grav, så kom det mange protester særlig fra de lengst ut på høyresiden. Så det flagget måtte fires
Ambisjonene til Frankrike er ikke overraskende på plass. På arbeidstakersiden er det spørsmål om et direktiv om minstelønn som står sentralt og som det er ulike meninger om. Senere kommer spørsmålet om plattformarbeid, likelønn, kvinner i selskapsstyrer og direktivet om lønnstransparans eller lønnsinnsyn.
Et fransk iniativ heter Europas framtid. Det er en stor konferanse som har rullet og gått det siste året, med publikumspaneler og eksperter i en herlig blanding. Hvis det kommer noe konkret ut av den da. Den er tenkt avsluttet i april midt under presidentvalg som går i to omganger, og kan den bane vegen for en ny endring i EU-trakaten. Det er vel det Frankrike egentlig er ute etter for å traktatfeste nye ambisjoner, fullmakter og virkeområder for EU. Det er en del år siden Lisboatrakaten kom på plass og i mellomtiden har verden opplevd finanskrise, miljøkrise og helsekrise. Særlig koronakrisn visste fram et famlende EU som ikke hadde grunnlag (kompetanse) for å gripe inn i siden helsepolitikken er et nasjonalt ansvar.
Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen kan også stimulere tanker om et sterkere globalt EU som kan opptre på den internasjonale scenen som én enhet. Men alt dette er ikke unngjort på tiden fram til 1. juli og da heter kanskje heller ikke den franske presidenten Emmanuel Macron, men en annen som ikke er så EU-vennlig.
Dansk fagbevegelse har laget en mer detaljert oversikt over hva som er planlagt som du kan lese her.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post