Reisebrev mandag 20. februar 2023. Del1

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Reisebrev mandag 20. februar 2023. Del1

Alarmen ringer 06:30. Jeg er kjempetrøtt og må kjempe for å holde øynene åpne. Jeg ser på romsteringen jeg ordnet kvelden før, og må le litt av min egen paranoia. Jeg kler på meg og går ned for å møte resten av reisefølge til frokost. Etter frokosten går jeg opp på rommet for å ordne meg.

Jeg har fått beskjed om at jeg må dekke til håret ved flere av de stedene vi skal. Jeg syns det er vanskelig å vite når jeg skal dekke til håret og når jeg ikke trenger det, så jeg tenker at det beste er å bare ha håret dekket til hele tiden.

Avreise fra hoteller er 08:15. Først skal vi møte en mann med navn Kassem Aina ved Beit Atfal Assumoud (The National Institution of Social Care and Vocational training). Beit Atfal Assumound er en humanitær organisasjon som ble etabler 12. august 1976 etter Tel el Zaatar massakren (En massakre som skjedde under den libanesiske borgerkrigen hvor høyreorienterte kristne militser okkuperte flyktningleiren Tel el Zaatar og drepte et stort antall flykninger. Leiren ble fullstendig ødelagt).  

Beit Atfal Assumoud startet som en organisasjon for å ivareta barn som hadde mistet foreldrene sine under massakren, og har per i dag ekspandert til å jobbe med å ivareta den fysiske og psykiske helsen til de som bor i leirene, tilby barnehage, skole og jobb, eldreomsorg, idrett, kunst og kulturprosjekter for å nevne noe. Beit Atfal Assumound er lokalisert i samtlige flyktningleirer i Libanon.  

LibanonHijab++.jpg

Når vi ankommer Beit Atfal Assomund, sitter Kassem Aina alt i et møte. Men han inviterer oss inn og ordner sånn at vi alle kan ta del i møte sammen. De som Kassem alt er i møte med, er de samme som satt ved siden av oss på restauranten kvelden før, og vi ler litt av dette. Det blir et fint og informativt møte hvor Kassem forteller historien om Palestina, Syria og Libanon, og vi får stile spørsmål om Beit Atfal Assomund. Kassem Aina er en gjestfri og imøtekommende mann med et stort engasjement for organisasjonen og folkene rundt seg. 

I dag er det den travleste dagen med det strammest tidskjema. Så etter møte med Kassem, reiser vi rett til den Norske Ambassaden i Beirut hvor vi skal fortelle om prosjektet vårt og få høre litt om den politiske situasjonen i Libanon.  

Ambassaden ligger i en del av byen hvor det veldig tydelig bor mennesker med mye penger og er til stor kontrast fra hvor vi akkurat har vært. Det er store, moderne leilighetsbygg og dyre luksusbiler. Vi blir ført opp til etasjen hvor ambassaden ligger, og da vi går inn døren er det som å gå inn på et hvilket som helst kontor i Norge. Alt fra brannvarslerne, til interiøret er likt som hjemme. Og da kjente jeg at det var litt rart og uvandt å ha dekket til håret. Men det var et hyggelig møte med ambassaden, og det virket som de var interessert i å følge prosjektet vi har her nede.  

LibanonBygg.jpg

Etter besøket ved ambassaden, går turen tilbake til Beit Atfall Assomund for å plukke opp en ansatt som skal vise oss Shatila, en flyktningleir sør i Beirut. Mange av flyktningleirene i Libanon er direkte farlige, både for de som bor der, men særlig for utenforstående. Derfor må vi gå sammen med noen som er respektert inne i leiren. Noen av flyktningleirene er så farlige at utenforstående ikke har lov inn i leiren, og det libanesiske militære holder vakt rundt hele leiren til enhver tid. Men Shatila er en relativt rolig leir, med lite konflikter. Leiren ble etabler i 1949 av den internasjonale komiteen til Røde Kors etter en flyktningestrøm fra Palestina. Under Israels invasjon i 1982 ble leiren ødelagt og var et hyppig mål under borgerkrigen i Libanon.  

Shatila er en flyktningleir som var bygget for 1500 flykninger, i dag regner de med at det bor rundt 8.000 flykninger i leiren. Flyktningleiren fungerer som et eget samfunn innad i landet, ofte med egne lover og regler bestemt og styrt av organisasjoner som vi i vesten forbinder med terrorvirksomhet. Konstruksjonsmessig er det en livsfarlig del av byen å bo i. Det blir bygd i høyden og konstruksjonene er skjøre. De fleste har åpen kloakk og det som er av avløpsrør er utdatert og fungerer særs dårlig.

Grunnen til at vi skal inn i leiren er for å besøke en barnehage som Beit Atfal Assomund har. Før jeg dro nedover hadde jeg kjøpt inn fargeleggingsbøker, såpebobler og fargestifter til barna. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle kjøpe da jeg ikke visste hvordan barnehagen så ut. Jeg hadde sett for meg at det var noe likt sånn vi ser på TV under tv-aksjoner hvor de sitter på et gulv/bakken med minimalt med utstyr. Så jeg kjøpte fargestifter istedenfor blyanter i tilfelle de ikke hadde bord, sånn at de skulle slippe å tegne gjennom arkene …