Ulikhet i utdanning

Kronikk av Julie Lødrup, 1. sekretær i LO og Trude Tinnlund, LO-sekretær. Kronikken ble publisert 1. desember 2020, på Fri Fagbevegelse. 

Mens mobiliteten i inntekt mellom generasjoner i Norge er høy i internasjonal sammenheng, skiller vi oss ikke like positivt ut når det gjelder mobilitet i utdanning.

Foreldrenes utdanningsnivå mye å si

Foreldres utdanningsnivå har fortsatt mye å si for hva barna ender opp med selv. Vi trenger mer debatt om hvordan vi kan løse opp i samfunnsstrukturene som bidrar til ulikhet i utdanning og livslang læring. Nedenfor argumenterer vi for at styrking av fellesskolen og utbygging av høyere yrkesfaglig utdanning må være en viktig del av svaret.

Men først: Hvorfor er det så viktig å diskutere utdanningspolitikk i ulikhetssammenheng?

Like muligheter gir frihet

Like muligheter til utdanning og kompetanseutvikling gir oss frihet til å skape et godt liv uavhengig av hvilken familie vi er født inn i. Skjevhetene i tilgang til utdanning og kompetanseutvikling har en tendens til å vare gjennom hele livet, noe som kan forsterke ulikheter på flere områder. Det gjelder f.eks. mulighetene for innflytelse og aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunn, for å få jobber der det er et godt arbeidsmiljø med gode læringsmuligheter, for å kunne få et langt liv, og generelt for å kunne takle et samfunn som blir stadig mer komplekst.

For å ta eksemplet med levealder: I flere yrker med krav til lang høyere utdanning kan menn i Norge forvente å leve i 83 år, mot 76 – 77 år i noen yrker uten krav om høy utdanning. Det er også relativt stor forskjell i forventet levealder for kvinner fordelt etter yrkeskategorier. Noe av levealdersforskjellene kan tilskrives at arbeidsmiljøet er mer belastende i yrker med små krav til utdanning[1]. Arbeidstakere med kortere utdanningslengde har ofte mer belastende arbeid, blant annet i form av tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger, høyere nivåer av fysiske og kje¬miske eksponeringer, samt mindre selvbestemmelse og mer ensidig arbeid. Utdanning kan også påvirke helse og levealder indirekte gjennom at høy utdanning oftere er forbundet med mer sunn livsstil, bedre forutsetninger til å sette seg inn i informasjon om helse mm.

Økende krav til utdanning og kompetanse

Ulempen ved å bli født inn i en familie med lite ressurser er blitt større gjennom de siste tiårene. Økende krav til utdanning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn ligger bak. Utdannings- og kompetansepolitikken har dermed fått en viktigere rolle i forhold til å motvirke ulikhet.

Fellesskolen motvirker sosial ulikhet

I Norge er det ikke noe eksplisitt mål i skolen om å motvirke sosial ulikhet. Gjennom «fellesskolekonseptet» er det imidlertid implisitt et slikt mål. Men er fellesskolen det den opprinnelig var tenkt å være? Fellesskolen er en sentral del av den norske modellen. En viktig tanke har vært at barn skal treffes på tvers av sosial bakgrunn for bl.a. å utvikle samarbeidsferdigheter og tillit. Et viktig mål har vært å «utvikle hele mennesket», og å få fram selvstendige kritiske individer.

I en tid der elever opplever sterkt karakterpress, skolen er blitt mer segregert, der det er blitt mer vanlig at ressurssterke familier kjøper leksehjelp til sine barn, og det er tydelig ubalanse i vektleggingen av erfaringsbasert og teoretisk kunnskap i skolen, kan det være grunn til å stille spørsmålstegn ved om fellesskolekonseptet er i ferd med å utvannes.

Økning i psykiske plager blant unge

Et tegn på at vi er inne i en uheldig utvikling kan også være økningen i psykiske plager blant unge. Årsakene her er selvsagt sammensatt, men manglende muligheter for mestring gjennom å få utvikle både «hode og hender» i skolen kan være en av de bakenforliggende faktorene. En for teoritung skole favoriserer barn fra akademikerforeldre. Høy prioritet av lese-, skrive- og regneferdigheter er selvsagt viktig. Men det er også håndverksfag.

Forskning tyder dessuten på at mer satsing på praktisk estetiske fag kan gjennom mestringsopplevelsene smitte positivt over på læring også av andre fag. Høyere prioritering av yrkesfaglig kompetanse i grunnskolen vil dessuten styrke grunnlaget for senere utvikling av framragende yrkesfaglig kompetanse. Det igjen kan smitte positivt over på statusen til den yrkesfaglige utdanningsretningen, noe som også er bra for sosial mobilitet.

Mobilitet - å bevege seg oppover i utdanningssystemet? 

En misforstått forståelse av sosial mobilitet er at flest mulig barn av foreldre med lite utdanning bør ende opp med universitetsgrader. Sosial mobilitet skjer like gjerne gjennom at flere får mulighet til læring gjennom den erfaringsbaserte yrkesfaglige utdanningsretningen. Vi trenger både flere med universitetsutdanning og med høyere yrkesfaglig utdanning, men i dag er det en kraftig ubalanse i samfunnets satsing på de to utdanningsretningene. Gratisprinsippet gjelder i praksis kun for studieforberedende og høyere akademisk utdanning. For yrkesfag koster det for elevene allerede på videregående skole fordi utstyrsstipendene ikke er tilstrekkelig, skolene mangler utstyr og det er et stort innslag av egenbetaling av fagskolestudier.

Det offentlige bidrar i dag med nær 41 milliarder kroner til universitets- og høyskoleutdanninger mot bare vel én milliard til det yrkesfaglige motsvaret; fagskoleutdanning. Å satse mer på den yrkesfaglige utdanningsretningen hele veien via fellesskolen til høyere yrkesfaglige utdanningstilbud er viktig for å dekke samfunnets behov for kompetanse, men også for å styrke den sosiale mobiliteten.

Og det er på tide å stille spørsmålet om mobilitet bare handler om å bevege seg oppover i utdanningssystemet? Mye læring og utvikling skjer gjennom generelt gode vilkår for å lære og utvikle seg gjennom livsløpet, gjennom å oppnå bred og dyp kompetanse. Utvidet rett til videregående opplæring, økte muligheter for å kombinere yrkesfaglig og akademisk utdanning, bedre tilgang på korte utdanningstilbud innen alle områder er her viktige stikkord.