LO har vært kritiske til at renta i Norge har vært for høy de siste årene, og bedt om en evaluering av Norges Bank sitt mandat. – I praksis skiller Norges Bank i liten grad mellom årsaken til inflasjon og forsterker dermed dyrtida for folk. Derfor argumenterer vi for å endre dagens mandat, sier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.
Sysselsetting bør ha mer å si når renta skal settes
LO mener Norges Bank bør legge mer vekt på sysselsetting, altså at flest mulig er i jobb, når de skal bestemme styringsrenta ved tilbudssidesjokk. Innspillet kommer i forbindelse med at regjeringa skal evaluere mandatet, eller hovedoppgaven, til sentralbanken.
- Norges Bank har som hovedoppgave å sørge for lav og stabil prisvekst (inflasjon) og bidra til høy og stabil sysselsetting i Norge.
- Det betyr at banken skal holde prisstigningen rundt 2 prosent over tid, samtidig som flest mulig skal ha en jobb.
- Banken skal også bidra til økonomisk stabilitet, at den norske krona beholder sin verdi over tid, og et sikkert betalingssystem, og forvalte Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet).
- Dette er fastsatt i sentralbankloven og i bestemmelser fra regjeringen.
- Mandatet blir jevnlig evaluert for å sikre at det er tilpasset samfunnets behov
Oppsummert er LO sine innspill:
Hensynet til å ha flest mulig i jobb (sysselsettingen) må veie like tungt som hensynet til å få prisveksten ned til to prosent.
Det må gjøres et skille mellom et kostnadssjokk - prisvekst på utenlandske varer - og et etterspørselssjokk.
At den koordinerte lønnsdannelsen, eller lønnsoppgjørene, hindrer både priser og lønninger i å stige for mye, må bakes inn i Norges Banks instrukser, og dermed også inn hvordan renta skal settes.
– Dette har vært LOs syn i mange tiår, og det bygger på årevis med erfaring og empirisk forskning, sier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.
Evalueringen som nå skjer, kommer etter at blant annet LO har etterlyst en slik gjennomgang.
– Folk har slitt med å få endene til å møtes
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache støttet i sin årstale i februar i år en evaluering, og påpekte at jevnlige evalueringer var viktig for den demokratiske legitimiteten til sentralbanken, og var en mulighet til å ta inn over seg ny innsikt.
Prisvekst fra utlandet
Det er ved kostnadssjokk fra utlandet, eller såkalte tilbudssidesjokk i økonomien, at LO mener det trengs en annen praktisering av pengepolitikken enn i dag.
Dette er prisvekst som ikke skyldes jappetid eller høy etterspørsel her hjemme, men prisøkninger som tvert om skaper dyrtid og lav etterspørsel blant norske husholdninger.
– Jeg mener dagens mandat kunne vært tolket mer fleksibelt, men i praksis skiller Norges Bank i liten grad mellom årsaken til inflasjon og forsterker dermed dyrtida for folk. Derfor argumenterer vi for å endre dagens mandat, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.
Når for eksempel Russlands angrep på Ukraina førte til at gassprisene skjøt i været, eller dersom en tørkekatastrofe påvirker matprisene globalt, så mener LO at det ikke blir riktig å heve renta her hjemme.
En riktigere rentesetting hadde vært oppnådd dersom hensynet til produksjon og sysselsettingen ble vektlagt tyngre enn i dag. Det vil innebære lavere rentetopper, men også høyere rentebunner. Konsekvensen i en dyrtid er imidlertid lavere arbeidsledighet og færre tunge byrder for folk og bedrifter som allerede sliter med de høye prisene.
Det er stor forskjell på om det er en «jappetid» eller en dyrtid vi opplever for hvor mye renta skal opp.
Under en jappetid er det for mange penger som jager for få varer og tjenester, og det kan være behov for å dempe etterspørselen.
– De færreste vil si at det er dette som har vært tilfellet de siste årene. Snarer tvert imot – folk har slitt med å få endene til å møtes, sier Bjørnstad.
Tilliten synker
LO er bekymret for at økte renter i en slik situasjon vil tære på folks tillit til myndigheter og til landet og egen økonomi.
– Konsumenttilliten har vært på sitt historisk laveste nivå siden slike målinger starter på 1980-tallet. Når sjokk rammen økonomien er det politikkens jobb å trygge folks jobb og økonomi. Høye renter har motsatt effekt, og kan være skadelig for arbeidsmarkedet, boligmarkedet, næringslivet og for den norske lønnsdannelsen, sier Bjørnstad.
Høy inflasjon, eller prisvekst, over lang tid er heller ikke bra. Men når den koordinert lønnsdannelsen baserer lønnsveksten på lønnsomheten i industrien, så vil inflasjonen falle i takt med at kostnadssjokkene dør ut. Vi har sett at inflasjonen har falt verden over, samtidig som at gass og energiprisene har gjort det samme.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
