roger-bjornstad-refleksjon-dn

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv (DN) 15. september 2025.

Vi har lagt bak oss en valgkamp som kan innby til mye ettertanke. Formuesskatten har fått størst oppmerksomhet, og påstander og eksempler på at den skader verdiskaping, arbeidsplasser og innovasjon, har florert. Nær sagt alle eksemplene er blitt tilbakevist, og forskning viser at det ikke er en sammenheng mellom formuesskatt, investeringer og graden av innovasjon.

Hvem skaper verdiene?

Og det er jo egentlig ikke så overraskende når man tenker seg om. For en refleksjon jeg har gjort meg, ikke minst etter debatter jeg selv har vært med i, er den ganske ensidige oppfatningen mange har av hvem som skaper verdiene og arbeidsplassene: At det er eiere og investorer som er jobbskaperne. Og dermed at jo mer av overskuddene vi overlater til dem, desto mer verdiskaping og arbeidsplasser vil vi få.

Denne logikken betyr at dersom vi fordeler verdiskapingen til arbeiderne eller til velferd, så vil vi få mindre verdiskaping og færre arbeidsplasser.

Lite har opprørt meg mer i valgkampen.

Verdiskaping er et fellesprosjekt

Verdiene skapes av alle som bidrar. Det er arbeid òg kapital. Og det er offentlig infrastruktur og naturressurser. Og det er samfunnets investeringer i mennesker, kunnskap og teknologi.

Ute på arbeidsplassene skapes verdiene av arbeidsfolks innsats og kunnskap, men også av kapitalen som bygger produksjonskapasitet, investerer i ny teknologi. Vi trenger begge deler, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Statens rolle i verdiskapingen

Også staten stiller med innsats og kapital. Verdiskapingen er mulig fordi samfunnet og staten har investert i kompetansen til arbeiderne, teknologien til kapitalen, i infrastruktur, næringsstøtte og sosiale forsikringer. Verdiene skapes ut av naturressursene det norske folk eier. Verdiene skapes av samarbeidet mellom innsatsfaktorene. Og jo mer den ene gjør krav på avkastningen selv, desto mindre blir samspillet, og dermed skapes det mindre – ikke mer. 

I tillegg, og som er helt borte fra debatten om formuesskatt, er bedriftene helt avhengige av kunder for å vokse og skape arbeidsplasser. At det er kjøpekraft og etterspørsel etter de varene og tjenestene som blir produsert, er en forutsetning for produksjonen. I et samfunn med stor ulikhet vil deler av befolkningen være ekskludert fra økonomien.

Og hvordan sikres det kjøpekraft blant befolkningen? Jo, selvsagt ved omfordelende skatt, men også ved at arbeidstagere får lønn og at de som ikke kan jobbe, får pensjon eller trygd.

I Norge er vi best i verden på å fordele verdiene, og vi gjør det gjennom at befolkningen får en inntekt å leve av og forbruke med, og som kapitalen kan vokse av og investere med.

Fagbevegelsens rolle i verdiskapingen

I fagbevegelsene er denne gjensidige avhengigheten mellom arbeid og kapital sterkt forankret og høyt ansett. I debatten om formuesskatt forsvinner den norske modellens evne til samarbeid og kompromiss mellom ulike interesser totalt.

EuroSkills, også kjent som Yrkes-EM, er Europas største konkurranse for unge fagarbeidere. Her møtes deltakere fra hele Europa for å konkurrere i ulike yrkesfaglige disipliner.

Fagbevegelsen fordeler kjøpekraft, jobber for en rettferdig lønn, trygd og pensjon til befolkningen, men jobber også mye for at kompetansen til norske arbeidere skal være så gode som næringslivet ønsker og trenger.

Norge har for eksempel framragende yrkesfagutøvere, som i forrige uke markerte seg i årets yrkes-EM som ble arrangert i Herning i Danmark. Heder og medaljer vanket under helgens finalerunder til de norske deltagerne. Når vi skal vokse og omstille oss trenger vi de beste fagarbeiderne. 

Nå har LO også fått gjennomslag for at det skal bli mulig å ta fagutdannelsen sin opp til et masternivå og etableringen av et eget nasjonalt senter for yrkesfag plassert i Molde. Nå vet alle barn og unge med sterke, praktiske ferdigheter at vi vil satse på dem. Dyktige fagarbeidere er gode verdiskapere.

Samarbeid skaper verdier

For å lykkes også framover kan vi ikke dyrke ideen om at det bare er kapitalen som er jobbskapere, og at arbeidsfolk, kunder og staten ikke er viktig. Det er først når man erkjenner at det er samspillet mellom alle innsatsfaktorer som skaper verdier og at jo bedre samarbeidet er, jo sterkere blir verdiskapingen, at man også forstår at gevinstene av den må fordeles tilbake til alle som har bidratt.

Vi ønsker kapitalen med på laget.