Nå starter hovedavtaleforhandlingene

Hovedavtalen reforhandles hvert fjerde år, og det er egne forhandlinger som foregår uavhengig av de årlige tariff-forhandlingene. 

– Det kanskje viktigste i hovedavtalen er regler for medvirkning i bedriftene og hvordan håndterere uenigheter oss imellom. Dette bidrar til at vi har et relativt lavt konfliktnivå i norsk arbeidsliv. Forhandlingene skjer i fredstid, det er aldri store endringer og vi streiker aldri om hovedavtalen, sier Tone Faugli, forhandlingssjef i LO.  

– I forkant av forhandlingene sender LOs forbund inn krav og ønsker til forbedringer i hovedavtalen. Dette er behandlet i sekretariatet og danner grunnlaget for forhandlingene, forklarer Faugli.

Tone Faugli er forhandlingssjef i LO.  

Hva er hovedavtalen? 

Hovedavtalen kalles for arbeidslivets grunnlov. Avtalen regulerer viktige spilleregler i arbeidslivet.

Her står det hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere skal forhandle og samarbeide. Avtalen setter også regler for hvordan de ansatte skal få benyttet den retten de har til medbestemmelser og medvirkning. Avtalene slår fast at organisasjonene, i kraft av å representere brede interesser, ivaretar et samfunnsmessig helhetssyn.

Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) blir ofte omtalt som "arbeidslivets grunnlov". Den første avtalen ble inngått i 1935. Den ble avløst av en ny i 1947. Fra 1970-årene har avtalen blitt revidert og utvidet omtrent hvert fjerde år.

Det finnes egne hovedavtaler på mange tariffområder, blant annet KS, Spekter, staten, Virke med flere. 

• Hovedavtalen LO/NHO 2022-2025