Uke 41 Mismatch på arbeidsmarkedet

Mandag legger LO frem vår halvårlige konjunkturanalyse. Analysen gjøres i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og er vår vurdering av den økonomiske situasjonen landet er i.

I dag får du en smugtitt på vår analyse av arbeidsmarkedet.

Generelt er bildet at tilstrømmingen til arbeidsmarkedet (tilbudet av arbeidskraft) er stor, men at etterspørselen etter den samme arbeidskraften ikke er høy nok. Dette er blant hovedårsakene til at avviket mellom SSBs AKU-tall og Navs registertall er på sitt største siden 2005. 

Det skapes ikke nok jobber, og her spiller renta og statsbudsjettet en viktig rolle. Men det vi skal fokusere på her er et annet fenomen, nemlig at det synes å være to «mismatcher» som også preger arbeidsmarkedet:

Det ser ut til å være en ubalanse mellom kompetansenivået til de ledige og kompetansen som etterspørres innad i ulike bransjer.
Det er ikke balanse mellom hvilke bransjer det er ledige folk i og hvor det er ledige stillinger.
Mange, spesielt unge, har de siste tre årene meldt seg på arbeidsmarkedet og blitt aktive arbeidssøkere.

Figuren under viser imidlertid hvordan økningen i arbeidsstyrken for de mellom 15 og 24 år, skyldes arbeidsledige og ikke økt sysselsetting. Arbeidsstyrke er definert som summen av arbeidsledige og sysselsatte.

Det kan være mange grunner til at mange melder seg på arbeidsmarkedet nå.

Regjeringen har brukt, og skal bruke enda mer, penger på arbeidsmarkedstiltak. Og det er bra. Antallet personer utenfor både arbeid, utdanning og tiltak er høyt. Tallene viser at det er fullt mulig å øke sysselsettingen, men at flere ting må på plass.

Det kan derfor være effektene av god inkluderingspolitikk rettet mot unge og innvandrere vi ser. Men det kan også være at et sterkere ønske om å komme inn på boligmarkedet spiller inn, svak studiefinansiering, eller andre kulturelle årsaker som ligger bak. Dette bør det forskes og undersøkes mer rundt.

Økt tilbud er i seg selv svært gledelig. Utfordringen er likevel at mange av de ikke får seg jobb. Slike mismatcher er uheldige og kan føre til at unge demotiveres, og derfor kan gå ut av arbeidsstyrken igjen. Det må vi nå unngå.

For å få et arbeidsforhold på plass, trengs det også noen som ønsker å ansette.

NHOs bedrifter er delt, og noen undersøkelser viser at et flertall vil redusere sin bemanning, andre at de vil øke den. Også fra Norges Banks forventningsundersøkelse er bildet delt. 29 prosent forventer å ansette flere det neste året, 47 prosent like mange, og 21 prosent færre enn i dag. Antallet ledige stillinger har falt de siste to årene.

Etterspørselen samlet i økonomien er uansett ikke høy nok til at alle som vil, kommer i jobb. Det kan skyldes flere ting, som økt usikkerhet, innstrammende pengepolitikk, hystereseeffekter, eller at bedriftene har urealistiske krav til kompetansen og erfaringen hos de arbeidssøkende

Flere arbeidsgivere bør likevel strekke seg lengre for å tilpasse seg den arbeidskraften de nå har tilgjengelig. Det er ikke alltid drømmekandidaten er ledig når hun trengs, men arbeidsgivere har også et ansvar for å gjennomføre kompetansehevingen. 

Når vi ser på det andre mismatch-problemet, er kompetansegapet mellom bransjer synlig.

De ledige stillingene finnes først og fremst i helse- og omsorgssektoren. Mens de arbeidsledige finnes blant mer konsum- og tjenesterettede næringer.

Fra offentlig sektor vil det kreve et krafttak for at tilgjengelige arbeidskraftressurser skal kunne utnyttes bedre. Det arbeidet som nå gjøres for å styrke fagskolene er en viktig brikke.

Knapphet på arbeidskraft er et gode, og arbeidsledighet et onde. Det er sikkert selvsagt når det kommer fra LO, men er egentlig bra for alle arbeidstakere og for hele norsk økonomi. Det gir reell inkludering, skatteinntekter og økt sysselsetting.

Annet fra oss 

• På mandag legger vi frem hele konjunkturanalysen vår og der kan du lese våre prognoser for den økonomiske veksten, prisveksten, arbeidsmarkedet, renta og konsumet for 2025-2027. Konjunkturnotatet vil legges ut her 12.30.  
• Ideen om at det sløses i offentlig sektor har satt seg som et kraftig narrativ i store deler av verden. Og mange valg har blitt vunnet ved å gi inntrykk av at man har løsningen på problemet. Men det kan bli dyrt å spare penger. Fryktelig dyrt, skriver LO-økonom Ebba Boye i spalten sin i Klassekampen denne uken.
• Gøril Bjerkan skriver i DN at «Jo da, bankregulereringer også er politikk». I sitt svar til DNs kommentator om kampen rundt bankenes kundeutbytter, minner hun oss på at sparebankene har en viktig rolle i å gi avkastning til lokalsamfunn i form av kompetansearbeidsplasser og kunnskap om lokalt næringsliv. I tillegg styrker de konkurransen i næringen. Kundeutbyttene bør derfor bestå.