Her kan du lese våre oppdaterte økonomiske prognoser og kommentarer til revidert budsjett.
I mars la LO-økonomene frem en konjunkturanalyse for norsk økonomi. Da hadde USA og Israel nettopp angrepet Iran, og konsekvensene av krigføringen var usikre. Nå vet vi at 20 prosent av verdens oljeproduksjon er berørt, det er også forsyningen av livsviktig kunstgjødsel.
Siden mars har dessuten Norges Bank hevet sin rentebane og 7. mai satte de opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng. Renter og oljepris påvirker utviklingen av norsk økonomi, og vi så derfor behovet for å oppdatere våre prognoser for perioden 2026 til 2028.
I mai-prognosene legger vi til grunn en oljepris på 92 dollar per fat i 2026, 80 i 2027 og 77 i 2028. Vi antar også at det blir to rentehevinger i år, men at renta går ned igjen til 3,5 prosent i 2028.
De nye prognosene kan du lese i sin helhet her:
Samfunnsnotat nr 3. Konjunkturutsiktene mai 2026.
De nye forutsetningene trekker begge i retning lavere vekst og aktivitet i norsk økonomi.
Mer konkret:
Det viktigste å merke seg er den marginale effekten renteøkningene har på prisveksten og arbeidsledigheten. Det varslede hoppet i rentebanen vil, sammenlignet med rentebanen fra mars og ifølge våre prognoser, redusere prisveksten med 0,1-0,2 prosentpoeng frem til 2028. AKU-ledigheten vil holde seg oppe på 4,5 prosent gjennom perioden, og ikke falle slik vi anslo i mars. Den anslåtte BNP-veksten på fastlandet vil også reduseres.
Hvor alvorlig er arbeidsledigheten? I aldersgruppen 15-74 år er det 144 000 arbeidsløse personer. Halvparten av disse søker en heltidsjobb.
For aldergruppen 15-24 år er sesongjustert ledighet 14,7 prosent, en økning på 1,8 prosent fra året før. For 25-29 er andelen 3,8 prosent.
Det er alvorlig dersom ledigheten bli værende på et høyt nivå. Lange ledighetskøer gjør at folk blir gående lenger uten jobb, og vi vet at det er vanskeligere å få folk inn jo lenger de har vært utenfor arbeidsmarkedet.
Renteøkningene har reelle kostnader. Og spørsmål er hva de gir oss tilbake av gevinster. Ifølge våre prognoser vil to renteøkninger i år, bety at vi har en prisvekst i gjennomsnitt på 2,2 prosent i 2028 mot 2,4 prosent dersom rentene hadde blitt satt ned. På kjerneinflasjonen (KIP-JAE) har de ingen effekt.
Vi når altså inflasjonsmålet noen måneder senere, men med et vedvarende høyt arbeidsledighetsnivå.
Norge har forutsetninger for å ha verdens laveste ledighet og høyeste sysselsetting. I stedet faller sysselsettingen i store grupper.
Vi bør ha større ambisjoner.
I dag kom også regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Regjeringen legger til grunn at Norges Bank øker renta to ganger i løpet av 2026, at kronekursen styrker seg med 4,4 prosent og at oljeprisen vil være rundt 91 USD i år og 80 USD neste år.
De forventer en KPI-vekst på 3,5 prosent (0,3 prosentpoeng høyere enn TBUs anslag) i år og 2,6 neste år. De tror AKU-ledigheten vil være på 4,5 i år og i neste år. Og den økonomiske veksten anslår de til 1,7 og 1,6 prosent, noe høyere enn våre anslag.
Oljepengebruken er godt innenfor handlingsregelen, har en lav positiv eller nøytral effekt på den økonomiske aktiviteten og bør ikke ha innvirkning på rentesettingen.
Enn så lenge er dette stort sett kun en revidering.
Verdt å nevne er likevel:
LO-lederen oppfordrer til rødgrønn samling rundt revidert budsjett.