Stram pengepolitikk krever ekspansiv finanspolitikk
I forbindelse med at regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB), la LO-økonomene fram prognoser og vurderinger av konjunktursituasjonen. En viktig årsak til revidering av statsbudsjettet er for kunne å tilpasse det til den aktuelle økonomiske situasjonen.
Våre analyser gir overordnet sett et bilde av en norsk økonomi i en beskjeden konjunkturoppgang. Til tross for dyrtiden, gir økte lønninger, lavere prisvekst og forventninger om noe lavere rente, bedre husholdningsøkonomi og økt etterspørsel. Det redder veksten i norsk økonomi etter en svak periode.
Likevel forventer vi at arbeidsledigheten vil øke noe i 2025 og 2026.
Noe av grunnen til at vi forventer økt ledighet, er at renta holder seg høy. Det er særlig i byggebransjen at aktiviteten har falt, men vi ser også at veksten har vært svak i deler av varehandelen.
Den høye renta har sammen med dyrtiden, ført til at det har vært behov for noe mer pengebruk i statsbudsjettene de siste årene. Oljepengebruken har vært under nivået handlingsregelen legger opp til, men samtidig blir prosent målt som andelen av et stadig større fond. Veksten i oljepengebruken har imidlertid bidratt positivt til norsk økonomi i en periode da renta har bidratt negativt. Det har vært riktig, og er fortsatt riktig, å føre en noe ekspansiv finanspolitikk.
Våre beregninger viser at arbeidsledigheten hadde vært betydelig høyere og veksten klart lavere, dersom regjeringen hadde ført en strammere finanspolitikk i samme periode som renta også strammet inn. Det viser at finanspolitikken til dels kompenserer for de negative effektene pengepolitikken har på norsk økonomi.
Og slik bør det være – for selv om pengepolitikken styres etter et inflasjonsmål, så betyr ikke det at resten av den økonomiske politikken også skal styres etter det samme inflasjonsmålet. Som Sentralbanklov-utvalget skrev i 2018 er det ikke slik at «hensynet til en god utvikling i produksjon og sysselsetting generelt sett underordnes et mål om stabile priser i den samlede økonomiske politikken». Dette gjelder spesielt i en økonomisk situasjon som drives av sjokk til prisene fra utlandet og ikke av overdrevet etterspørsel fra norske forbrukere.
Men det er også slik at dersom rentene hadde vært lavere, ville behovet for ekspansiv finanspolitikk også vært mindre. Det er grunn til å spørre om denne politikkmiksen er riktig når vi opplever kostnadssjokk fra utlandet. Vi mener det ville vært bedre om renta ble brukt mer forsiktig i en slik situasjon.
Beregningene våre viser dessuten at en halvering av offentlig etterspørsel ville hatt svært små utslag på prisveksten. Det vil si at prisveksten i veldig liten grad påvirkes av antall milliarder på budsjettet. Noe også flere har pekt på tidligere.
I en tid der uro preger nyhetene og verdensøkonomien, er det desto viktigere å trygge folks økonomi og arbeidsplasser her hjemme. Men det gjøres ikke gjennom en innstrammende økonomisk politikk, snarere tvert imot. Orden i økonomien er det alltid viktig å ha, ikke bare nå, men det er i urolig tider vi drar nytte av generelt god økonomisk styring og kan bruke handlingsrommet vi har til å sørge for at folk ikke blir ytterligere urolige for fremtiden. Det er dette som er trygg og ansvarlig styring.
Budsjettforslaget regjeringen har levert er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. LO har særlig sett frem til at Norgespris blir konkretisert og finansiert, og det gjennomføres i dette reviderte budsjettet. Ordningen blir en fast strømpris på 40 øre per kilowattime og gjelder for forbruk inntil 4 000 kWh per måned for boliger, 1 000 kWh for fritidsboliger, og 3 500 kWh for fjernvarmekunder, helt i tråd med LOs anbefalinger. Regjeringen foreslår å bevilge 1 265 millioner kroner til ordningen i 2025, med et anslått behov på 6 970 millioner kroner i 2026.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
