Uke 20: Kongressens vedtak om AFP og grønnomstillings

Dette ble sendt ut som nyhetsbrev fra LOs samfunnspolitiske avdeling i uke 20 

Avtalefestet pensjon

Den største og kanskje viktigste saken på årets kongress, var hvordan et vedtak om fremtidens Avtalefestede pensjon (AFP) ville lande. Hva LO bestemmer seg for, er av stor betydning for ordningens fremtid. Det er kun bedrifter som har AFP i sin tariffavtale som kan tilby sine ansatte denne tilleggspensjonsordningen, som kommer på toppen av pensjon fra Folketrygden og tjenestepensjon. Avtroppende LO-leder, Peggy Hessen Følsvik, sa selv at dette var en av de vanskeligste sakene fra hennes periode.

Dette var altså en krevende og vanskelig, men LO-kongressen vedtok enstemmig veien videre for AFP. Sjeføkonom, Roger Bjørnstad, sier til Fagbladet at vedtaket innebærer 1) en opptjeningsordning, og 2) en sikringsbestemmelse.

Det har vært bekymringer knyttet til en ny AFP-ordning, samtidig som det har vært enighet om at dagens ordning har flere svakheter.

I dag er det nemlig sånn at mange faller ut av ordningen, og derfor ikke får nyte godt av en eneste krone tidligere arbeidsgivere har betalt inn. Hele 70 prosent av alle som jobber i en AFP-bedrift får ikke AFP. Men også blant de eldste i ordningen er det mange som mister i dag. Over 40 prosent av de som er i en AFP-bedrift etter fylte 53 år får ikke AFP. Du kan jobbe i en AFP-bedrift i 40 år, men opplever du enten å miste jobben, at jobben din blir konkurranseutsatt og overtatt av en aktør uten AFP, blir ufør eller bare ønsker å avslutte arbeidslivet i en annen jobb uten tariffavtale – så får du i dag ingen AFP. En opptjeningsordning vil tette nær sagt alle hullene slik at disse likevel får en AFP-ytelse, og sikringsbestemmelsen vil bidra til at nivået på AFP-ytelsen opprettholdes for de eldre arbeidstakerne.

Opptjeningsordningen i LOs vedtak innebærer at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider en rett til AFP basert på antall år i virksomheten. Dette er bra for alle som i dag jobber i en bedrift med AFP, men som av ulike grunner ikke kommer til å kvalifisere til dagens ordning.

Sikringsbestemmelsen i vedtaket slår fast at de som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning.  De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum syv år mellom 50 og 62 år. Dette vil sikre de som kvalifiserer på denne måten full opptjening, altså AFP på dagens nivå.

Vedtaket sier også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet, og at AFP i offentlig sektor styrkes.

Vedtaket slår ned noen stolper og peker ut veien videre for en ny AFP. Nå starter jobben med å forhandle detaljer og finansiering, sammen med NHO og staten.

Det framgår for eksempel ikke av vedtaket hvorvidt sikringsbestemmelsen kun gjelder for de som er over 50 år på innføringstidspunktet og dermed er en overgangsordning mellom dagens AFP og opptjeningsordningen, eller om også framtidige 50-åringer får samme sikring. Resultatet av forhandlingene og hvordan det finansieres vil måtte avgjøre dette spørsmålet, og det må avklares i forbindelse med kommende tariffoppgjør med påfølgende uravstemninger.

Det er ikke slik Dagens Næringsliv skriver i sin lederartikkel at LO har «gjort opp regning uten vert». 

Vedtaket sier tydelig at finansieringsgrunnlaget må sikres, at den statlige medfinansieringen på en tredjedel av kostnadene opprettholdes, og at finansieringen av omleggingen må skje innenfor rammen av trepartssamarbeidet.

Pensjonssystemet for øvrig er allerede i stor grad lagt om til opptjeningsordninger, og det er levealdersjustering av ytelsene. Likevel opprettholdt kongressen at målet om samlet utbetalt pensjon skal være 2/3 av tidligere inntekt, men la til "ved normert pensjonsalder", og at dette tilsvarer en opptjening på til sammen 25 prosent av inntekten. Det er mange som ikke når opp til dette nivået i dag, særlig de som går glipp av AFP.

For noen er det vanskelig, for ikke å si umulig, å stå like lenge i jobb som andre. I stor grad er dette strukturelle forskjeller mellom yrker, inntekt- og utdanningsgrupper. Levealdersjusteringen av ytelsene kan da slå særs negativt ut for sliterne i arbeidslivet. Kongressen krever derfor økt innsats for å få flere til å stå lenger i arbeid. Det vil innebære mer kompetanseutvikling, at det blir enklere for seniorer å søke arbeid og bedre tilrettelegging for å motvirke tidlig avgang.

Ordninger som sliterordningen og AFP blir i en slik situasjon uansett svært viktige for å redusere ulikhet. LO vedtok derfor tydelige betingelser for den evalueringen som skal gjøres av pensjonssystemet i 2034. Den må evaluere levealdersjusteringen av aldersgrensene sett opp mot reell avgangsalder, med formål om å sikre økonomisk trygghet og at systemet skal være sosialt bærekraftig. Det må særlig vurderes hvordan levealdersjusteringen slår ut for sliterne, og i hvilken grad det vil være behov for styrke de ulike ordningene for slitere.

Energi, næring og rettferdig grønn omstilling 

Hvordan LO og Norge skal møte klimaendringene og den nødvendige omstillingen på best mulig måte har alltid vært gjenstand for debatt. Frykt for tap av arbeidsplasser, behov for finansiering av offentlig velferd og fordeling av omstillingskostnader skaper selvsagt dilemmaer.

Klimaendringene er vår tids største utfordring, og med dette handlingsprogrammet peker LO ut en retning for det videre arbeidet med grønn omstilling. Skal omstillingen være gjennomførbar må den også være rettferdig. Det betyr at vi må gjennomføre endringene uten å øke arbeidsledighet og ulikhet, og må bruke omstilling til å sikre velferden og øke livskvaliteten for alle. Bare ved å bruke den norske modellen, partssamarbeidet og reelle medvirkning fra arbeidstakerne landet rundt, vil et rettferdig grønt skifte oppnås. Den norske modellen gjør oss til verdensmestere i omstilling - men alle må være med på det. Det innebærer blant annet både rett til etter- og videreutdanning og kompetanseheving for å stå i det grønne skiftet, og sterk inntektssikring for de som vil trenge det.

Kongressen er klare og tydelige på at klima og naturmålene må ligge til grunn og skal nås. Å nå de målene vi har forpliktet oss til, krever at all menneskelig aktivitet legges om i klima- og naturvennlig retning. Produksjonsmåter og handelsmønstre er allerede i endring, og høye bærekraftstandarder er i økende grad blitt et konkurransefortrinn. Norsk industri forteller selv om kravstore kunder som stiller høye krav til utslippsfrie produkter. Så her er det store muligheter.

Formuleringene om oljesektorens rolle i norsk økonomi er de samme som i forrige handlingsprogram. «Petroleumsnæringen må utvikles med hensyn til arbeidsplasser, klimamålsettinger og behovene til de viktigste handelspartnerne våre. (…) Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har store konsekvenser for energileveransene. Norges rolle som energileverandør til våre allierte og handelspartnere har således en stor og viktig betydning. LO mener de ressursene som kan bygges ut, må være økonomisk og klimamessig bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.»

Samtidig slås det nå fast at for å sikre fortsatt høy og stabil verdiskaping og inntekt til velferdsstaten, full sysselsetting, og trygghet for arbeidstakere, må den norske økonomien, samfunnet og arbeidslivet omstilles til å bli mindre avhengig av inntektene og verdiskapingen fra petroleumssektoren. Da er det helt nødvendig med en helhetlig tilnærming til omstillingen som ser alle sektorer i sammenheng, fra offentlig til privat.

Den grønne omstillingen skjer nå i en stadig mer urolig verden, som lukker seg mer inne enn før, og energiprisene svinger i perioder mye. Det gjør ting vanskeligere. Ting blir dyrere og mer uforutsigbare, og det skaper utrygghet hos både folk og bedrifter.

Vi har både for lite kraft og for lite nett for å sikre målet om konkurransedyktige kraftpriser. I tillegg til krav om økt kraftutbygging og nettutbygging, slår LO fast at når nye aktører skal søke reservasjon i nettet må grønn omstilling i eksisterende virksomheter prioriteres, i tillegg til at samfunnsnytten, verdiskapning og sysselsetting må tillegges vekt. LO mener norsk strøm ikke skal brukes i produksjon av kryptovaluta.

Internasjonal handel har vært en avgjørende faktor for norsk verdiskaping og i den norske modellen. Ved å selge varene og tjenestene våre på et globalt marked har vi tjent gode penger som vi gjennom frontfagsmodellen har fordelt. Uten eksportinntekter blir det mindre å fordele, og mindre velstand til alle. Med en mer urolig og lukket verden blir dette vanskeligere – og det vil også gjøre kostnadene ved den grønne omstillingen høyere. Da blir det enda viktigere å prioritere ressursene bedre, fordele enda mer og bruke våre fortrinn enda smartere.

Derfor blir strategisk næringspolitikk viktigere fremover. Vi må sikre oss kontroll på viktige forsyningslinjer, råvarer, teknologier og data, slik at vi ikke gjør oss sårbare for sjokk og inngripen fra verden der ute.

LO-kongressen vedtok derfor blant annet opprettelse av et statlig mineralselskap, mer kontroll og strengere prioritering av energien vår og utreding av et statlig strømkjøpselskap.

Hele handlingsprogrammet kan du lese her. 

Følg LO-økonomene på Facebook!