Uke 15: Strømselskaper og Norgespris

Dette ble sendt ut som nyhetsbrev fra LOs samfunnspolitiske avdeling uke 15. 

På oppdrag fra LO har Tankesmien Agenda sett nærmere på om dagens utforming av sluttbrukermarkedet for strøm, altså selskapene vi kjøper strøm fra, er hensiktsmessig. Agenda har også gjennomført en representativ spørreundersøkelse om erfaringer med og holdninger til strømselskapene.

Å forholde seg til et strømselskap kan være krevende, med mange forvirrende prismodeller og tilsynelatende ulike produkter med stadig nye navn. Ettersom prisene har økt har det blitt økonomisk avgjørende for mange å vite hva de betaler for og hvorfor. Disse selskapene selger tross alt det samme produktet, som de har kjøpt samme sted og til samme pris. Undersøkelsen viser at:

• Nesten 4 av 10 er redd for å tape penger dersom de ikke er aktive i strømmarkedet.
• Mer enn 7 av 10 skulle ønske de slapp å bruke tid og krefter på å sammenligne strømselskaper.
• Nesten 9 av 10 synes det er statens jobb å levere rimelig strøm.

Disse tallene både forklarer og underbygger den frustrasjonen som kommer til uttrykk i strømdebatten. Strømmarkedet har lite legitimitet og det er myndighetene som får skylda.

Agenda skriver at det uoversiktlige markedet og de nesten 300 ulike (men like) og uforutsigbare produktene, gjør at mange forbrukere ender opp med å betale langt mer for strømmen enn de hadde trengt. Februar 2025 var det nesten 6000 kroner forskjell på den dyreste og den billigste spotprisavtalen på årsbasis.

Faktisk er det sånn at statens leveringspliktige avtale, som er den forbrukerne får dersom de ikke velger et strømselskap i det hele tatt, i mange tilfeller er en av de billigste avtalene på markedet. Det er dermed uklart hvilke verdier sluttbrukerselskapene tilfører, utover merkostnader og oppfyllelse av lovkravet om å skille mellom nett- og strømselskaper. 

Så hva skal vi da egentlig med alle disse selskapene, spurte daværende LO-leder, Peggy Hessen Følsvik, i Fri Fagbevegelse.

Rapporten peker på flere konkrete tiltak for å bedre situasjonen på kort sikt for forbrukerne. Det handler om flere regulatoriske tiltak, større overføringer til husholdningene og oppstramming av tilsynsvirksomheten. Du kan lese alle de konkrete tiltakene i rapportens oppsummering hos Tankesmien Agenda.

Strømselskapene yter liten tillit hos folk, det er høyt konfliktnivå og det avdekkes mange lovbrudd. Dette går utover omdømmet til hele fornybarbransjen, og er svært alvorlig dersom det går utover folk vilje til å støtte utbygging av fornybar kraft. Derfor må det ryddes opp. 

LOs høringssvar om Norgespris

LO er positive til innføringen av Norgespris, og mener det imøtekommer folks ønske om forutsigbarhet.  

For LO er det viktig å sikre en stabil og forholdsvis lav pris, og støtter derfor forslaget på en Norgespris på 40 øre KWh. Samtidig er ikke dette en spesielt lav pris historisk sett, og det vil fortsatt lønne seg å spare på strømmen. 

Norgespris vil føre til at forbrukere i mindre grad tilpasser strømforbruket time for time, og det betyr at vi kan miste noen effektiviseringsgevinster. Men det kan ikke være husholdningene som må bære hovedbyrden av å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i strømmarkedet. Det ansvaret hviler hovedsakelig på kraftbransjen. LO vil minne om at ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk er bra. Store deler av strømforbruket til husholdningene er helt nødvendig for å kunne leve gode liv.

Til tross for store forskjeller, og noen geografiske dimensjoner, kan vi anta at gjennomsnittlig strømforbruk øker med inntekt. Et høyt forbrukstak vil dermed føre til at mer av støtten gjennom Norgespris vil tilfalle husholdninger med høy inntekt. LO støtter derfor mellomalternativet i høringen om tak på 4000 kWh per måned for husholdninger og 1000 kWh for hytter.

Norgespris gir nødvendig forutsigbarhet, men folk må fortsatt inngå en avtale med et sluttbrukerselskap, og risikere å betale for ulike påslag, tilleggsprodukter og fakturagebyrer fra sluttbrukerselskapene. Derfor er det fortsatt viktig å regulere disse i tråd med forslagene fra Agenda.

Annet fra oss: 

Lønnsoppgjøret kom godt i havn, og det i en tid preget av høy usikkerhet og stor uro. Det er ikke gitt at folk får reallønnsvekst da. - Men i Norge får vi det til, skriver sjeføkonom Roger Bjørnstad i DN. 

KPI-tallene for mars på 2,6 prosent er betydelig lavere enn februartallene, og er i tråd med anslaget fra TBU på 2,7 prosent for 2025 (3,1 prosent kjerneinflasjon). 

Følg LO-økonomene på Facebook!