Uke 12: Fagskolemeldingen

Dette ble sendt ut som nyhetbrev fra LOs samfunnspolitiske avdeling uke 12

Fagskolemeldingen

Fredag 14. mars la regjeringen ved forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland, fram fagskolemeldingen Fagfolk for en ny tid. 

I fagskolemelding er det 29 tiltak og mange av disse innfrir de viktigste prioriteringene som LO har satt for høyere yrkesfaglig utdanning.

Hvorfor er denne meldingen så viktig for LO? 

Fagarbeideren er en sentral aktør på mange arbeidsplasser og i norsk økonomi, og en styrking av den yrkesfaglige studieveien vil gi et løft for de mange unge som har praktiske ferdigheter, men som ikke opplever mestring i den teoritunge norske skolen. LO mener det trenges en betydelig satsning på hele det yrkesfaglige studieløpet. På den måten snur vi den negative utviklingen med unge utenfor arbeidslivet og de helseutfordringene det forårsaker. 

I tillegg er lønnssammenpressing en viktig mekanisme i den norske modellen som vi må bevare. At vi har et relativt høyt lønnsgulv, gjør det lønnsomt for arbeidsgivere å investere i kompetansen til sine ansatte og i bedriftenes bruk av teknologi og effektiv organisering. For samfunnet betyr det mer produktiv arbeidskraft og mer produktive bedrifter. Det er ikke et alternativ å redusere lønningene til de som faller utenfor. Det innebærer imidlertid at det stilles høye krav til kompetansen til alle i norsk arbeidsliv, noe som gjør det lett å falle utenfor. Derfor er kompetansepolitikk en så viktig del av den norske modellen. Det er også dette som gjør at LO alltid ønsker å løfte de laveste lønningene ved lønnsoppgjørene. 

Stadig høyere krav til produksjon av varer og tjenester, teknologiske endringer og digitalisering øker behovet for kompetanseheving for fagarbeidere. Det er per i dag vanskelig å få tak i nok høykompetente fagarbeidere. SSB anslår at vi vil mangle 90 000 fagarbeidere i 2035. Med denne meldingen gjøres det mange grep for å gjøre det enklere å få nok kvalifiserte fagfolk til å bygge fremtidens Norge. 

For mange med yrkesfaglig kompetanse stopper utdanningen i dag på videregående nivå. Mange yrkesfaglige utdanninger finner ikke et motsvar i høyere yrkesfaglig utdanning. Det er mulig å «bygge på» sin kompetanse vertikalt, med flere kurs ol., men vanskelig å bygge en videre yrkesvei slik andre utdanninger kan gjøre i dag med gode muligheter for fullfinansierte bachelor- og mastergradsløp på universiteter og høyskoler.  

I dag har mer enn 660 000 av de 850 000 som har videregående som høyest fullførte utdanning, gått yrkesfag. Mange av disse jobber i de mest omstillingsutsatte næringene og det er behov for at de kan få spesialisere og omstille seg. Her vil fagskolene være helt avgjørende. 

Når næringslivet etterlyser stadig tyngre kompetanse til å løse stadig mer komplekse oppgaver, er det naturlig at også yrkesfagene får mulighet til å øke sin kompetanse utover videregående. Dette gjelder også for fag- og svennebrev. 

Denne meldingen viser et stort behov for å få på plass flere fagskoleplasser og flere yrkesveier for fagarbeidere, og foreslår et finansieringsløft for utvikling av en to-søylemodell. Da vil høyere yrkesfaglig utdanning bli likeverdig med annen høyere utdanning i Norge. 

Fagarbeideren sitter på nøkkelen til mange av utfordringen Norge står overfor. Og nå må det prioriteres flere studieplasser innen helse- og velferdsfag, som er viktig for å møte eldrebølgen og det store behovet for folk i kommunene og i sykehusene, innenfor tekniske fag og andre fag som er viktige for å få Norge gjennom det grønne skiftet. 

Fagskoleutdanningene kan også raskt svare på endrede behov i arbeidslivet og gi næringslivet den arbeidskraften de trenger. 

For LO blir det viktig framover å fortsette arbeidet for at også fagskoleutdanningene skal bli godkjent med såkalte ECTS. Det vil bety at høyere yrkesfaglig utdanning vil bli godkjent i Europa som høyere utdanning, på lik linje med andre universitets- og høyskoleutdanninger. Det vil for eksempel være et stort gode for bedrifter som vil legge inn anbud på oppdrag i andre europeisk land. 

I år er det rekordhøye søkertall til yrkesfaglig utdanning. Det er svært gledelig og viser at satsing fungerer. Nå gjelder det sørge for at også de kan få utdanne seg videre, gjennom hele livet, og bidra med den høye kompetansen arbeids- og næringslivet etterspør. 

Anbefaling: 1-3. april går yrkes-NM av stabelen i Førde. Der vil Norges beste fagarbeidere vise fram sitt fag og sin ypperste kompetanse. 

Annet fra oss: 

Nok en gang går lønnsoppgjøret i mellomoppgjøret mellom LO og NHO til mekling. Vi må tilbake til 2017 for å finne en forhandlingsløsning utenom mekling. Mekling starter mandag 31. mars, med frist 1. april ved midnatt for å komme fram til enighet. Ofte mekles det på overtid, og det kan gå mot morgenkvisten onsdag 2. april før resultatet av meklingen blir klart. Blir man ikke enig, blir det storstreik slik det ble i 2023.