Uke 11: Lønnsoppgjøret er i gang

Dette ble sendt ut som nyhetbrev fra LOs samfunnspolitiske avdeling uke 11. 

I dag går startskuddet for årets lønnsoppgjør. I år er det mellomoppgjør, og det er lønn det skal forhandles om.

De viktigste datoene fremover er:

• 14. mars: Forhandlingsoppstart (forhandlinger fram til 18. mars)
• 31. mars: Mekling dersom det blir brudd i forhandlingene. 
• 1. april kl. 23.59: Meklingsfristen utløper.
• 2. april (+): Eventuell streik.

Denne uken kom også nye KPI-tall fra SSB. De var høyere enn mange trodde.

I etterkant av tallslippet har flere økonomer vært ute og avlyst det varslede rentekuttet fra Norges Bank i mars, og ment at det vil «legge press på lønnsoppgjøret». Til tross for at tallene vakte oppsikt hos mange, oppjusterte TBU sitt anslag på prisveksten med kun 0,2 prosentpoeng.

For LO har dette uansett lite å si. Innenlandsk prisvekst, og nye KPI-tall, påvirker hverken industriens lønnsomhet eller LOs krav. Som sjeføkonom, Roger Bjørnstad sa til Klassekampen 12. mars: – Vi setter ikke lønnskrav ut fra innenlandsk inflasjon. Det er industriens lønnsomhet som bestemmer lønnskravene, så vil inflasjonen bestemme hvor mye kjøpekraft arbeidsfolk får ut av det.

Nestleder Steinar Krogstad sier torsdag, også til Klassekampen: - Vi holder fast ved at det vi legger til grunn for lønnskravene er forholdet mellom arbeid og kapital, og bedriftenes lønnsevne.

Når overskuddene er store, gir det rom for å kunne kreve høye nominelle tillegg. I år er det både høye overskudd og rekordlav lønnsandel. Et mer relevant tall i denne sammenhengen er produsentprisindeksene som ble publisert samme dag som konsumpristallene, uten den samme pressedekningen. De viser at eksportprisene, altså prisen som industrien får for sine varer har økt med 6,5 prosent siste tolv måneder – som jo en av grunnene til at overskuddene er så høye. Det er det tallet som eventuelt kan påvirke lønnsforhandlingene.

Om Norges Bank endrer sine planer for rentekutt basert på det seneste KPI-tallet får vi se 27. mars. LO mener det i så fall ville være en stor feil fordi:

1. Norges Bank skal være framoverskuende og basere sin politikk på hva de tror prisveksten vil være fremover – ikke hva den var en enkelt måned.
2. De siste månedstallene for konsumprisene var blåst opp på grunn av at både mat-, strøm- og transportpriser falt i februar 2024, altså for ett år siden.
3. Høy nominell lønnsvekst, som gjør at siste etappe av prisvekst-fallet bremser opp, skyldes ikke høyt press innenlands som renta ville kunne gjort noe med, men høy lønnsomhet i industrien.

Det er lett å få inntrykk av at det er lønnsveksten de siste årene som står i veien for at Norges Bank vil kutte renta. 

Sjeføkonomen i JP Morgan i Norge sier for eksempel til Finansavisen at et oppgjør på rundt 4 prosent være bekymringsfullt for Norges Bank. Og NRKs økonomikommentator skriver blant annet at «Dersom prisveksten blir høyere enn anslått, vil det legge ytterligere press på lønnsveksten i år. Og med en allerede høy lønnsvekst, blir Norges Banks jobb desto vanskeligere. Selv om lønnsveksten er på vei ned, er den fortsatt for høy til at den bidrar til å få inflasjonen raskt tilbake til målet.»

Slike utsagn er i beste fall basert på en (langvarig) misforståelse. På grunn av den koordinerte lønnsdannelsen er vi bedre rustet enn de fleste andre land til å håndtere inflasjon, og i Norge har prisveksten kommet raskt ned. At lønnsvekst bidrar til å holde prisveksten over to prosent, er naturlig nettopp fordi det er så mye penger å fordele av industriens overskudd.

Frontfagsmodellutvalget (Holden 4) slo fast at dersom LO skulle la være å hente ut arbeidstakernes del av overskuddene i frontfaget, vil det skape stor ulikhet og da vil oppslutning om hele frontfagsmodellen kunne stå i fare.

Modellen, og norsk økonomi, tåler at det tar noe tid å få kontroll med de kraftige sjokkene vi har blitt truffet av. At det blir rop om raske kutt i lønnsveksten nå, for at prisveksten skal komme helt ned til målet, vil kunne få svært alvorlige konsekvenser for norsk økonomi.

Dersom oppslutningen om modellen skulle forvitre, vil vi miste kontroll med lønnsveksten, og dermed risikere økt inflasjon. Vi kan heller ikke føre en økonomisk politikk basert på at eierne skal sitte igjen med all vekst i verdiskaping og overskudd som arbeiderne har vært med å skape.

Som LO har ment lenge, betyr dette at Norges Bank må ha en lang tidshorisont for prisveksten. Om inflasjonen er noe over to prosent i en periode er ikke så skadelig – det er pris- og lønnsspiraler vi ønsker å unngå – og det gjør vi også med frontfagsmodellen, slik Holden 4-utvalget slo fast.

I realiteten har lønnsvekst dessuten marginal påvirkning på prisveksten. Å gi fra seg 0,5 prosent reallønnsvekst vil ha 0,1 prosent påvirkning på prisveksten. Det er en høy pris å betale, for svært liten effekt.

Annet fra oss

På lørdag går høringsfristen på Tannhelseutvalget (NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste) ut. LO har levert sitt høringssvar og gir der støtte til en rekke av utvalgets forslag. Blant annet innføringen av en universell tannhelsetjeneste i Norge, som ser tannhelse tydeligere som en del av den allmenne helsetjenesten.

Det er i dag en tydelig sosial komponent og sosial ulikhet i befolkningens tannhelse
som LO mener må motarbeides. LO er enige i utvalgets forslag om en gradvis innføring der utsatte grupper prioriteres først, og også med mål om et system for tannhelsetjenester med moderate egenandeler.

LO støtter et mindretall i utvalget som ønsker at den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt skal være i fylkeskommunal regi, der både erfaringen og systemene allerede finnes. Til slutt ser LO med bekymring på utviklingen av store konsern innenfor tannhelsetjenesten og mener utviklingen må følges tett framover.