Uke 10 Handelskrig, rente og lønnoppfjør

Dette ble sendt ut som nyhetsbrev fra LOs samfunnspolitiske avdeling uke 10. 

Verdensøkonomien har gjennomlevd flere sjokk de siste årene. Pandemien ga oss en kraftig nedstengning og store endringer i folks konsumvaner. Dette ga forsinkelser og forstyrrelser i forsyningskjeder, noe som førte til store prishopp. Etter gjenåpning etter pandemien ble verden truffet av et nytt sjokk: Putins struping av gasstilførselen til Europa, og etter hvert fullskalainvasjon av Ukraina. De påfølgende prisøkningene på gass og energi, smittet etter hvert over på andre priser og vi fikk inflasjon på opptil syv prosent.

Prisveksten har blitt møtt med økte renter av sentralbanker over hele verden. Samtidig har det foregått en debatt både i Norge og internasjonalt om hvor effektiv renta er i møte med slike sjokk – sjokk som rammer kostnadssiden i økonomien, og ikke er resultater av innenlandsk etterspørselspress.

For renta virker på innenlandsk etterspørsel, ikke på internasjonale priser.

Det er blant annet derfor LO har stilt spørsmål ved, og kritisert flere av renteøkningene til Norges Bank. Prisveksten har falt mye raskere enn Norges Bank har trodd, men helt i takt med at prisveksten i utlandet har kommet ned og i svært liten grad på grunn av norsk rente.

I dag er prisveksten svært nær målet på to prosent. Men verden er mer usikker enn på lenge, og det er flere ting som peker mot at prisene kan øke igjen.

Det ene er stadig flere handelsrestriksjoner og et større ønske om å ha kontroll på egne forsyningskjeder. At flere ting må produseres i hjemme- eller vennemarkeder, og ikke nødvendigvis der det er billigst, vil kunne øke prisene. Økt toll vil også kunne øke prisene på det vi kjøper og selger. En enda mer urolig verden, kan sende den norske krona lenger ned. I tillegg må vi gjennom en energiomstilling, og energiprisene vil trolig blir høye i perioder.

Flere økonomer mener dette peker i retning av færre rentekutt her hjemme i Norge, og kanskje at økte priser vil gi ytterligere renteøkninger i tiden som kommer.

LO vil advare sterkt mot en slik politikk. Optimal pengepolitikk må avhenge av type sjokk vi er utsatt for. Og når sjokkene kommer på kostnadssiden, så er det ikke gitt at økt rente vil være til hjelp. Prisøkninger som følge av handelsrestriksjoner og deglobalisering vil samtidig ramme den økonomiske veksten, folk kjøpekraft og arbeidsplassene. Renteøkninger vil gjøre lite med årsaken til problemene, men heller tynge befolkningen og bedrifter ytterligere.

Og det i en tid der vi trenger økte investeringer og en kjøpesterk befolkning. Som for eksempel Draghirapporten peker på, er det store behov for offentlige investeringer og sterk innenlandsk etterspørsel for å møte tollkrig og unngå nasjonale resesjoner. Også sikkerhetspolitisk vil dette være viktig.

Forskning fra blant annet SSB viser at en innstrammende pengepolitikk i møte med slike sjokk, demper de positive effektene finanspolitikken vil ha. Og kan true næringssammensetningen og gi industridød.

LO går snart inn i et lønnsoppgjør, og med krav om kjøpekraftsvekst. Dette kravet begrunnes med at det er store overskudd i den konkurranseutsatte industrien. Og overskuddene skal fordeles på en rettferdig måte. Samtidig er LO opptatte av å ivareta bedriftenes konkurranse- og investeringsevne i møte med den nye handels- og sikkerhetspolitiske situasjonen. Kravene vil være i tråd med det.

Men det er også viktig at LO sikrer folk den kjøpekraften det er rom for, og snu en negativ utvikling der stadig mer tilfaller eierne av bedriftene. Derfor er det viktig for LO at mye av lønnsveksten gis gjennom sentrale tillegg, og at det som gis lokalt er basert på reelle lokale forhandlinger. I Norge forhandler vi lønn én gang i året. Sammen med sterk koordinering gjør det oss i stand til å foreta raske kursendringer og tilpassinger dersom verdenssituasjonen skulle endre seg. Den norske modellen gjør oss sterkere i møte med kriser.

Lønnsoppgjør med nominelle tillegg over inflasjonsmålet er ikke et argument for å holde renta høy. I lønnsoppgjørene skapes det ikke nye penger, der fordeles kun gevinster som allerede er skapt. Og det er ikke lønnsoppgjørene som skaper press i norsk økonomi, eller setter i gang lønns- og prisspiraler. Det er lønnsomheten i industrien som avgjør lønnskravene og legger grunnlaget for lønnsveksten, noe Holden-utvalget har slått fast gang etter gang.

LO mener også at Norges Bank bør være tålmodige og bruke lang tid på siste etappe ned til målet på to prosent inflasjon. Når prisveksten har kommet raskere ned enn de trodde, må også rentekuttene komme raskere. Slik unngår vi for store byrder på folks økonomi i en utrygg tid.