«Kunstnarkår» – ei statuering av kunstnere som arbeidsfolk

Et tydelig signal i meldinga er å slå fast at kunstnere er arbeidsfolk og skal ha betalt for arbeidet sitt. Dette gjennomsyrer meldinga, men det er likevel en del områder som krever oppfølging for å sikre at de blir betalt for jobben.

–  Det er oppløftende å lese så mye arbeidslivspolitikk i ei kunstnermelding, sier Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

Meldinga har tre hovedmål for kunstnerpolitikken: å kunne virke som kunstnere nasjonalt og internasjonalt, rimelig betaling for kunstnere og at kunstnere skal kunne virke over hele landet. Mye handler om hvordan vi som samfunn kan legge til rette for at kunstnere kan leve av sitt virke.

–  Fokuset på arbeidslivspolitikk gjør jo også at meldinga berører oppgaver som ligger til andre departement. Det gjør det viktig for oss i LO å bruke meldinga til å få gjennomslag også på andre områder enn kunstfeltet direkte, fortsetter Lødrup.

–  Vi gleder oss til å dykke ned i mål og prioritering og bidra til en god kunstnerpolitikk for framtidas kunst – og arbeidsliv, avslutter hun.

Flere LO-forbund organiserer kunstnere

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian mener regjeringens etterlengtede kunstnermelding var som forventet. Mange positive elementer, flere skuffelser og enkelte rene mangler.

– Det er skuffende at regjeringen ikke tydeliggjør hvilket syn departementet har på tilknytningsforholdene hverken i Den Kulturelle Skolesekken (DKS), NRK eller på andre områder.

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian.Foto: Ihne Pedersen

Regjeringen uttrykker et ønske om et forsterket trepartssamarbeid og økt organisasjonsgrad på kunstfeltet. Det vil kreve at så mange som mulig er tilknyttet arbeidslivet som arbeidstakere og ikke som oppdragstakere, forklarer forbundslederen.  

– Det fremstår for oss som svært merkelig at ikke eier av virksomheten kan kreve ryddige lønns- og arbeidsforhold i en heleid virksomhet, sier Rian. 

Roser statsråden

Leder i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen gleder seg over meldinga «Kunstnarkår».

Hanssen mener det er viktig at kunstnere får mulighet til medbestemmelse på eget yrkesfelt, også om man ikke er medlem av en kunstnerorganisasjon.

– Jeg vil rose statsråden for å lytte, og for at hun legger opp til demokratisering av feltet.

I meldinga legges det vekt på at systemet for hvilke organisasjoner som har rett til å oppnevne medlemmer til stipendkomiteene må innrettes slik at organisasjoner som reelt representerer kunstnere får mulighet til å oppnevne medlemmer av komiteene.

– Forfatterforbundet har krevd å få være med å dele ut Statens kunstnerstipend for skjønnlitteratur. Vi leser statsrådens melding som at det vil vi nå få. Det er gledelig, og det er riktig, rent demokratisk, sier Hanssen.

I kunstnermeldinga heter det også at departementet mener behandlingen av søknader om Statens kunstnerstipend bør skje frikobla fra behandlinga av søknader om andre stipender, det er Forfatterforbundet helt enige i.

– Det bør ikke være noen form for sammenblanding og kryssprioriteringer i organisasjonens egne stipendtildelinger, og Statens kunstnerstipend. Vi mener det er klokt at det er forskjellige personer som forvalter organisasjonens stipender, og statens, avslutter Hanssen.

Dramatikerforbundet organiserer også kunstnere. Leder Ellisiv Lindkvist er fornøyd.

–  Hvis jeg skal trekke fram én ting fra kunstnermeldinga så er det insentivordninga for ny norsk dramatikk. Den er allerede nedfelt i Hurdalsplattformen, men kom ikke på statsbudsjettet i år. Så for oss er det veldig gledelig at det nå står svart på hvitt at de vil starte arbeide med å utforme den i løpet av 2023, sier Lindkvist.

Ellisiv Lindkvist, forbundsleder i Dramatikerforbundet (Foto: Kristin von Hirsch)