Boligdrømmen er fortsatt nærmest uoppnåelig i de største byene, ifølge LOs ferske boligindeks.
Et lyspunkt er at barnefamilier har fått råd til flere boliger de siste to årene.
Men hovedbildet er at arbeidsfolk med typiske fagarbeiderlønninger liten grad har råd til å bo der jobbene er.
LOs boligindeks måler kjøpekraften for boligkjøpere i klassiske LO-yrker i hele landet.
Årets utgave viser en liten økning siden i fjor for par med og uten barn, men at kjøpekraften fortsatt er svært svak og har falt mye siden 2015
- Jeg er bekymret over at unge som vi oppmuntrer til å ta yrkesfag, har så dårlige forutsetninger for å få seg et sted å bo, sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen, som har ansvar for boligpolitikk i LOs ledelse.
Særlig i byene er kjøpekraften lav. I Oslo har et en helsefagarbeider og en tømrer med to barn kun råd til 1,7 prosent av alle omsatte boliger. I 2015 var tallet 16,5 prosent.
- Det vi ser nå, med svært høye priser i byene, og samtidig stagnerende eller fallende boligpriser i distriktene, er et stort samfunnsproblem. Bolig er nøkkel til deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, sier Martinsen videre.
Dette er det tredje året Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra LO og Norges Eiendomsmeglerforbund lager denne boligindeksen, som altså viser vanlige arbeidsfolk sin kjøpekraft i boligmarkedet, og hvordan den utvikler seg over tid.
- Vi er dypt bekymret for en utvikling der arbeidsfolk ikke har råd til å bo i pressområdene, nettopp der behovet for arbeidskraft er størst. Høye boligpriser og lav boligforsyning er ikke bare et boligpolitisk problem – det truer også sysselsetting og verdiskaping. Dette skaper et samfunnsøkonomisk risikobilde som må tas på største alvor, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
LOs boligindeks beskriver tre ulike typer husholdninger:
Par uten barn har fått en liten økning i boligkjøpekraft de siste to årene.
I 2025 har paret med to barn råd til 23 prosent av de omsatte boligene i Norge.
Det er en økning fra 19 prosent av omsatte boliger i 2024.
Barnefamilier kommer best ut, når det gjelder å ha fått økt boligkjøpekraft.
- Det skyldes høyere barnetrygd, billigere barnehager og SFO. Det viser at politikk virker, og det må vi ha mer av, sier LO-sekretær Martinsen.
Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet, er også glad for at barnefamiliers kjøpekraft i boligmarkedet har økt noe.
- Men fortsatt er det å få kjøpt bolig urealistisk for mange. Folk i helse jobber ofte deltid noe som gjør det tilnærmet umulig å ha råd til noe eget, og særlig i og rundt byene. Det kan ikke være sånn at helsefagarbeidere som er avgjørende i helsetjenesten må flytte ut av byen de jobber i for å ha råd til noe så grunnleggende som å bo.
En enslig helsefagarbeider i deltidsstilling har råd til kun 6 prosent av omsatte boliger i 2025.
Det er så godt som ingen endring i kjøpekraften de siste årene, og en halvering siden 2015, ifølge LOs boligindeks.
- Dette viser ikke minst at vi trenger mer oppmerksomhet og politikk for leiesektoren. Mange arbeidsfolk blir prisgitt et leiemarked hvor de stiller svakt, må betale altfor mye, og har lite forutsigbarhet og mulighet for å planlegge langsiktig, sier lederen i LOs største forbund, Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok.
Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund etterlyser effektive politiske tiltak.
- Når boligbyggingen faller til historisk lave nivåer samtidig som befolkningen vokser, øker konkurransen om boligene og prisene presses opp.
Først må byggekostnadene ned.
Dagens særnorske byggetekniske krav hindrer bygging av boliger som folk flest har råd til.
Dernest må staten og kommunene samarbeide tettere.
Kommunale måltall for boligbygging, kombinert med belønning av kommuner som når målene, vil være et effektivt virkemiddel for å sikre riktige boliger tilpasset behov og kjøpekraft, sier Geving.
Telefon: +4792296307
E-post: linda.reinholdtsen@lo.no
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
