Lønnsoppgjøret mellom LO og Spekter har et løp som skiller seg fra andre tariffoppgjør.
Med over 200 000 ansatte og flere hundre medlemsbedrifter, er det stor variasjon mellom virksomhetene i Spekter. Systemet for å forhandle om lønn og andre forhold er derfor tilpasset dette.
En viktig forskjell er at man i Spekter-bedrifter har streikerett i lokale forhandlinger.
Tariffavtalene i Spekter er delt i to:
En felles del (A-delen) som gjelder alle virksomheter, og en lokal del som er unik for hver enkelt virksomhet (B-delen).
I tariffoppgjøret forhandles først A-delen mellom LO og Spekter. Den regulerer det som blir likt for alle virksomheter. I etterkant forhandles også en sentral del for sykehus og helseforetak, som kun gjelder for disse (A1 og A2).
En tredje variant er Bussbransjeavtalen, som går på tvers av flere tariffavtaler og gjelder kun busselskaper.
De sentrale forhandlingene setter også fristene for når de lokale forhandlingene skal være ferdige.
Etter at de sentrale forhandlingene er ferdig, blir det lokale forhandlinger på alle Spekter-virksomheter.
Forhandlingene ute på virksomhetene skjer med streikerett.
Om partene ikke blir enige i forhandlinger, er neste steg bistandsforhandlinger. Dette skjer sammen med LO og Spekter.
Om disse ikke fører fram, er neste steg Fase 3-forhandlinger, som skjer mellom LO og Spekter.
Om Fase 3-forhandlingene ikke fører til enighet, går oppgjøret til mekling. Da har arbeidstakerorganisasjonene streikerett. Meklingen ender enten i enighet eller med streik.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
