Kommunene bør få større innflytelse over hvordan private barnehager i egen kommune finansieres. Det bør bli mindre rom for å hente ut store gevinster gjennom låneopptak, salg av eiendomsselskaper og internprising.
- Dagens modell for finansiering av barnehager er tilpasset en sektor som skulle bygges ut raskt, og at det var viktig å gi de private aktørene sterke økonomiske insentiver til å bygge ut kapasiteten, sier LO-sekretær Kristin Sæther.
Hun viser til at det har ført til en utvikling i barnehagesektoren hvor kjeder og konserner har kunnet hente ut store gevinster gjennom låneopptak, salg av eiendomsselskaper og internprising.
- Det var aldri intensjonen og det er nødvendig å vurdere å endre finansieringen av den private barnehagesektoren, legger hun og utdyper:
- I dag er sektoren i hovedsak ferdig utbygget, og en bør derfor i større grad benytte de vanlige styringsprinsipper for statlig styring av kommunene også innenfor barnehagesektoren.
Våren 2019 sendte Kunnskapsdepartementet omfattende endringer i barnehageloven på høring. Disse møtte stor motstand hos PBL, som er de private barnehagenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Som en del av budsjettforliket i fjor ble det satt ned et utvalg som skulle se på finansieringen av barnehagesektoren, ledet av statsforvalter i Innlandet Knut Storberget.
Utvalget kom blant annet frem til at kommunene bør få større innflytelse på hvordan private barnehager i egen kommune finansieres.
- LO er helt enig med utvalget i at kommunene må få større innflytelse over hvordan de bruker innbyggernes midler til private barnehager. Det inkluderer blant annet de skal kunne få innsyn og kontroll med bruken av offentlige midler, sier Sæther.
Et sentralt moment i barnehagesektoren er at i motsetning til på andre tjenesteområder er det ikke bare innbyggerne som har fått rettigheter overfor kommunen. De private barnehagene har fått rett på tilskudd av en viss størrelse, konkretisert til hva det koster å drive en kommunal barnehage. Dette er et krav barnehagene kan gå til domstolen og få gjennomført dersom de mener at de får for lavt tilskudd.
Flertallet i Storberget utvalget – alle utenom PBLs representant – anbefaler en såkalt lokal samhandlingsmodell. Barnehager er en av mange lovpålagte velferdstjenester som finansieres av kommunene og er en del av det samlede kommunale tilbudet innenfor oppvekstområdet. Kommunene bør derfor ha sterkere styring med sektoren enn hva tilfellet er med dagens finansieringsmodell.
Med en slik modell vil finansieringen av barnehagesektoren i større grad tilpasses de vanlige prinsipper for statlig styring av kommunene. Modellen vil også bedre den samfunnsøkonomiske ressursbruken.
- Og ikke minst så vil modellen føre til at allmenheten, ansatte og brukere kan får bedre innsyn og kontroll med bruken av offentlige midler, sier LO-sekretæren.
- LO er bekymret for at de mange medieoppslag som dokumenterer superprofitt i barnehagesektoren svekker befolkningens oppslutning om at velferdstjenester skal finansieres av fellesskapet, legger hun til.
Hun viser til at LO mener det ikke vil være tilstrekkelig å innføre krav om regnskapsmessig skille for å oppnå de ønskede fordeler ved lokal samhandlingsmodell.
En klar anbefaling fra flertallet i Storberget-utvalget og fra det såkalte Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) var at det bør innføres krav om at alle barnehager som mottar offentlige tilskudd skal være organisert som et eget rettssubjekt med forbud om å drive annen type virksomhet i samme enhet.
Krav om eget rettssubjekt innebærer at alle barnehager må levere regnskap og balanse, og er nødvendig for å oppnå transparens, innsyn og kontroll med bruken av offentlige midler. Etter LOs syn bør det være et ufravikelig krav ved bruk av private aktører i velferdstjenestesektoren at det er mulig å føre kontroll og tilsyn ved hvordan offentlige midler benyttes.
Vår pressevakt treffes på telefon og er døgnbemannet for presse
Telefon: 23 06 18 00
E-post: presse@lo.no
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
