Utdanningskonferansen

Sigrun Aasland, Forsknings- og høyere utdanningminister var opptatt av å få flere folk inn i jobb og flere som står i jobb og da må vi ha kompetanse. Tilgangen på livslang læring er skjevt fordelt.

Valget var et retningsvalg for fellesskap og det skal merkes at det er venstresiden som styrer kompetansepolitikken.

I 1946 ble det født over 77000 barn og nå er det kun 54000 barn som blir født. Dette medfører nye utfordringer på hvordan vi skal ta i bruk kompetanse med færre hender til å gjennomføre arbeidet.

En av metodene er å ta i bruk den nye teknologien som er utviklet de siste tiårene.

Klimaendringene må vi håndtere i framtiden. Skal vi lykkes med en rettferdig grønn omstilling omstilling må vi sikre kompetanse.

Det siste er beredskap og sikkerhet spesielt i den urolige verden vi lever i nå. Vi trenger mer internasjonalt samarbeid også innenfor kompetanse og forskning.

Endringer i hvem som skal studere, når de skal studere. Mer kunnskap på tvers av fag og kamp mot desinformasjon.

Fagdkolen er en av de viktigste satsingsområdene. Økt antall fagskoleplasser med 2900 nye plasser. Fagskolen skal nå opp kvalifikasjonsnivå  6 og 7 i kvalifikasjonsprogrammene. Partene skal involveres i hva man skal fylle nivå 6 og 7 med.

70 % av fagskolestudentene er i kombinasjon med jobb i fagskolen.

54 % av søkerne til videregående søker i dag yrkesfag. Utfordringen er at mange av dem faller fra allerede det første året.

Flere tilbyr etter-og videreutdanning økte rammebevilgningen til universitet og høyskolesektoren med 320 millioner kroner. Dette må komme i tilegg til ordinær drift. Gjort det enklere for UIH og tilby mer relevant utdanning til folk i arbeid.

Institusjonene må finne gode løsninger selv på de retningslinjene regjeringen gir.

Alle må få mulighet til å studere og vi må derfor bedre studiestøtten enda mer. Har vært en økning på 40 000 pr år siden 2021. Må ha en enda bedre ordninger for de som er voksne som skal kombinere jobb og utdanning. For å få til dette må vi øke kunnskapen gjennom forskning.

Regjeringen gir midler til partene for å øke andelen i arbeidslivet som tar utdanning. Styrker bransjeprogrammene. Kompetansereformarbeidet er ikke helt i mål ennå men man må samarbeide enda tettere.

Vi trenger flere desentraliserte utdanninger.

Alle studentene skal få bedre råd – arbeidet fortsetter og i dag dekkes 55 % av levekostnadene til studentene. Bra at studentene jobber bare det ikke tar overhånd.

En ny kompetansereform som treffer offentlig sektor

Iren Mari Luther fra Fagforbundet var opptatt av alle brikkene må på plass. LO må ha flere folk inn i regjeringsapparatet

Dagens situasjon:

·       Svak kommuneøkonomi
·       For lav bemanning
·       Utfordrende å rekruttere og beholde i mange yrker
·       Mange yrkesgrupper opplever stort press
·       Førstelinja prioriteres i liten grad til både etter- og videreutdanning

Hva må gjøres framover:

• Styrke ordningen med treparts bransjeprogrammer
• Både høyere akademisk utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning må tilby arbeidslivsrettede tilbud
•  En mastergrad må koste det samme uavhengig av om den tas på heltid eller deltid
• Gode rammevilkår som stipend-og låneordninger og dekking av utgifter til livsopphold er en viktig forutsetning for at alle kan benytte seg av aktuelle studietilbud.
• Vi trenger økt fokus på dokumentasjon og verdsetting av kompetanse i arbeidslivet
• Det bør utarbeides et helhetlig system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse opparbeidet i arbeidslivet.F
• Fri med rett til kompetanseutvikling
• Kompetanseplan for alle ansatte

Studiefinansiering og studentvelferd

Sigve Næss Røtvold NSO (Norsk studentorganisasjon) dro opp at støtten til studentene var for dårlig. Står for ofte på lommeboka og man må ha hjelp av familie eller må jobbe så mye at det går ut over studiene.

Studiefinansiering har vært underfinansiert. NSO vil øke studiestøtten den til 1 ½ G

Ingrid Marie Aarre leder i ONF (Organisasjonen for norske fagskolestudenter) la fram at de hadde et lite sekretariat med 6 ansatte hvor 2 er frikjøpte,1 på åremål og 3 fast ansatte.

Fagskolestudenten er i:

• Snitt 34 år
• 70 % på nett/deltid
• Erfaring fra arbeidslivet
• Etablerte
• Flere forpliktelser

Over 1/3 kan ikke betale uforutsette regninger

1 av 3 har dårlig livskvalitet

1 av 3 sliter med psykiske plager

1 av 4 føler seg ensomme

Hva vil ONF:

• Knytte studiestøtten til G. Studiestøtten til 2G
• Endre konvetering fra lån til stipend til 60 % stipend og 40 % lån
• Øke inntektsgrensen i Lånekassen
• Lånekasse for livslang læring med samme vilkår som den ordinære lånekassen
• Gratisprinsippet må lovfestet for HYU
• Inntekssikring og lønnsstøtte for de som tar videreutdanning
• Studentrabatt på kollektivtransport uavhengig av alder
• Loveverket til NAV og lånekassen må samkjøres slik at de inkluderes i støtteordningene
• Velferdstilbudet bedre tilpasset fagskolestudentene
• Digital studentsamskipnad
• Tilgang til psykisk helsehjelp og flere sosiale helsetilbud.
• På tide med en ny velferdsreform.

Nytt nasjonalt senter for yrkesfag

Senteret ble lagt under HK-dir  ( Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse)  i Molde og ble åpnet 20. august 2025

SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) er rådet for senteret i starten. LO mener at det bør etableres et bredere råd etter hvert som sørger for at senteret blir en drivkraft. Rådet skal ha en reell beslutningsmakt.

Senteret skal sammen med rådet hva som skal prioriteres og hvilke effekter man vil ha ut av senteret.

Den nye fagskolereformen - hva nå

Elin Dahling i organisasjonen for norske fagskoler. (HØY)

Ingrid Aarre fra ONF var stolt av det de hadde fått gjennomslag for i den nye fagskolemeldingen.

Viktige saker de har fått inn i meldingen;

• Nasjonalt studentombud
• To søyler på nivå  6 og 7
• Internasjonaliseriing
• Utredning av fleksible studenters behov for velferdstilbud
• Gradsbenevnelse Ykesbachleor og yrkesmaster