Siste årskonferanse for LO Stat

Leder av LO Stat Elisabeth Steen valgte å se mer fremover enn å dvele ved beslutningen om at Spekter området er overført til LO sentralt. Overtakelsen innebærer at administrasjonen i LO Stat blir betydelig slanket fra 1.1. 2026.

Elisabeth Steen var mer opptatt av hvordan de framtidige lønnsoppgjørene skal se ut med ulike hovedtariffavtaler i staten.

Årets lønnsoppgjør

Lønnsoppgjøret i Spekter

• Generelt tillegg på kr 9750 til alle
• kr 3900 ekstra til de med årslønn < 545.964
• I tråd med frontfaget (4,4 %)
• Lønnsveksten skal være normgivende for ledere
• B-del forhandles lokalt

Oppgjøret i staten 2025 

Krevende med flere tariff hovedavtaler med Akademikerne og Unio som har egen hovedavtale.

Oppgjøret i 2024 endte med frivillig mekling selv om medlemmene sa nei og ville streike, men styret i LO stat sa nei til streik.

Rikslønnsnemnda dømte LO stat inn på samme oppgjør som YS, og den sentrale lønnstabellen forsvant. Da har man to hovedtariffavtaler.

• Overheng 1,3 %           (Effekten av lønnsvekst gitt i 2024)
• Glidning 0,8%               (Lønnsvekst som ikke skyldes tarifftillegg)

Hva ville de ulike partene:

LO Stat:                         Alt sentralt i kronetillegg

Akedemikerne:              Alt i lokale forhandlinger

Unio:                              Alt i lokale forhandlinger

YS                                  Mest lokalt noe sentralt

Staten                            Mest lokalt noe sentralt

Forhandlinger endte i mekling hvor Akedemikerne og Unio fikk fullt gjennomslag for sine krav

YS stat 25 % sentralt og 75 % lokalt

LO Stat 60 % sentralt og 40 % lokalt

Disponibel ramme på 2,4 %

Tillegg pr 1. mai får alle 6 600 kr + 1,5 % på fastlønna

Lokalt: 1,35 % av lønnsmassen i virksomhet

Likelønnseffekt på 0,031 %

Må ha et tillegg på 2,1 % for å opprettholde kjøpekraften

Utfordringer:

• Tre lokale forhandlinger
• Uorganiserte – fordeles mellom LO stat og YS
• Største avtalen praktiseres overfor de uorganiserte

Klarer vi å få til likelydende avtaler i 2026

Det nye LO Stat

Tor-Egil Vangstad som er nestleder i LO Stat la fram bakgrunnen og framtiden for nye LO Stat.

I dag er det 16 forbund innenfor Staten og Spekter. I september 2024 fattet LO sin beslutning.

Hva betyr vedtaket for LO Stat?

• Ikke økonomisk grunnlag for distriktssekretærer i fremtiden
• Fylkesutvalgene må avvikles
• Staben må nedskaleres
• Personellflukt?
• AU beslutning på å beholde sentrale kurs og konferanser som i dag
• Dimensjonere for kurs- og konferanseansvarlige i staben
• Omstillingsløp (omstilling tilbud om nye stillinger)
• Forskuttering av overføring av forhandlingsfullmakten i Spekterområdet.

Helseminister Jan Christian Vestre møtte engasjerte tillitsvalgte på LO Stats landskonferanse på Sørmarka. Han ble utfordret om både sykehusøkonomi, bemanningskrise, mental helse og fremtidens organisering av helsetjenesten.

Konserntillitsvalgte i Helse MIdt-Norge Hege Trana var tydelig i sine krav til Vestre og la ikke skjul på at situasjonen er kritisk.

- Sykehussektoren er ikke bærekraftig i dag. Vi svømmer rundt som gullfisk i en bolle. Vi forventer at helseministeren ser dette og gjør noe med det, sa en flammende engasjert Hege Trana.

Trana er organisert i Fagforbundet og har 35 års erfaringer fra sykehus.

– Jeg har vært igjennom mange omstillinger hele veien og har et brennende engasjement for den offentlige helsetjenesten. Nå har vi sprengt kapasitet. Hvordan skal vi klare samfunnsoppdraget vårt når det er sånn.

Der jeg jobber er det for lite areal, omgjorte pauserom og for lav takhøyde. Vi har ingen ressurser til nytt utstyr eller bygg og går med store økonomiske underskudd slik også andre helseregioner gjør, sa hun.

Trana mener offentlig helsetjenester er under press blant annet på grunn av outsourcing av renhold, kantiner og tekniske tjenester, og ikke minst at private aktører fortsatt tar ut store utbytter. Sykehusene mister kontroll, hevder hun og slår fast at dette ikke er bærekraftig.

Vestre svarte Trana at han setter umåtelig stor pris på samarbeidet med tillitsvalgte som Hege Trana og andre dyktige tillitsvalgte. Vi sier ofte at trepartssamarbeidet i den norske modellen er gullet vårt. Og det er det. Jeg forventer at tillitsvalgte på alle nivåer blir involvert i alle viktige diskusjoner og beslutninger på våre sykehus, sa han.

Samtidig påpekte han at han er mer optimist enn Trana og minnet forsamlingen om at Norge fortsatt har et av verdens beste helsevesen og med de aller mest kvalifiserte helsearbeidere.

– Mange andre land misunner oss pasienter og vi behandler flere pasienter enn før, og har en investeringsboom og bygger mye nå, sa han.

Kode rød for gods på jernbanen

Torfinn Håverstad Leder av Norsk Jernbaneforbund og Odd Erik Stende viseadministrerende direktør for samfunnspolitikk i Spekter var rørende enige om situasjonen for godstransport på jernbane. Debatten ble ledet av kommuniksjonssjef i Jernbaneforbundet Kristian Brustad.

En av styrkene det ble pekt på var trepartssamarbeidet og den norske modellen som har vært helt avgjørende for at vi fortsatt har godstransport på bane. Utfordringene er først og fremst alle de stengte strekningene på grunn av ras eller manglende vedlikehold.

• Cargo net sliter økonomiske på grunn av stengte jernbanestrekninger
• Selskapet BLS har gått konkurs
• 50 jernbanevogner må erstattes med 1500 lastebiler.
• Bare i 2024 tapte togselskapene 300 millioner
• Må satse mer på drift vedlikehold og fornying

Hva er konsekvensene for næringsliv og samfunn ved et eventuelt bortfall av kombitransport på jernbanen?  Kommer til å bli et kjempeproblem for små lokalsamfunn som får langt flere lastebiler på vegen. Miljømessig er det en økning på 180 000 tonn utslipp.

Det sies at 150 millioner i støtte vil spare ca 500 millioner i økte utgifter samt da øke inntektene.

Her må regjeringen på banen før all godstransport på jernbane kollapser.