Når en partileder håner sosialarbeidere

Når Listhaug, på et arrangement under Arendalsuka, snakker ned "sosionomtilnærmingen" med et flåsete smil, latterliggjør hun en hel yrkesgruppe som hver dag forsøker å rydde opp i konsekvensene av nettopp den politikken hun fører. Vi jobber med ungdom som har vært utsatt for vold, forsømmelse, rasisme, rus og traumer. Ungdom som roper etter tilhørighet og trygghet - og som i stedet møtes med kontroll og mistillit.

Å fremstille sosialt arbeid som naivt, svakt eller virkelighetsfjernt er ikke bare respektløst - det er faglig feil. Forebygging er ikke et mykt alternativ til straff - det er det som faktisk virker. Det vet vi fra forskning, praksis og erfaring.

Sosialarbeidere, organisert i FO, har i årevis advart mot å møte ungdomskriminalitet med symbolpolitikk og straff alene. Vi vet at relasjoner redder liv. At fellesskap skaper trygghet. At langsiktig arbeid i hjem, skole og nærmiljø gir resultater.

Listhaug snakker om trygghet, men angriper dem som jobber for å skape den. Hun snakker om ansvar, men nekter å ta ansvar for hvorfor unge faller utenfor i utgangspunktet. Hun håner et fagfelt hun ikke forstår - og bygger politikk på forakt, ikke innsikt.

Når en partileder ser det som en politisk gevinst å snakke ned sosialarbeidere, bør det ringe en varsellampe i hele samfunnet. Vi trenger ikke mer hån. Vi trenger mer handling - basert på kunnskap, verdighet og respekt for de som faktisk står i frontlinjen.

Vi lar oss ikke kneble av latterliggjøring. Sosialt arbeid er ikke svakhet. Det er fundamentet for et samfunn som tar vare på sine barn - også de som strever mest.

Skrevet av tillitsvalgte i FO Vestfold og Telemark; Vidar Bjørnø Byholt, Monica Holtan, Torunn Bredvei Steinsholt og Farshad Mohseni