Kunstig intelligens og arbeidslivet

KI kan effektivisere arbeidsprosesser, redusere tunge og rutinepregede oppgaver, og frigjøre tid til mer kreative og meningsfylte arbeidsoppgaver. For mange fagarbeidere og ansatte kan dette bety tryggere arbeidsmiljø og mulighet for faglig utvikling.

Bruken av kunstig intelligens i arbeidslivet utfordrer den norske modellen ved å skape spenninger mellom effektivitet og arbeidstakerrettigheter. KI kan endre maktbalansen i arbeidslivet ved å svekke medbestemmelse, undergrave tillit og gjøre det vanskeligere for fagforeninger å ivareta arbeidstakernes interesser. Automatisering og algoritmisk styring kan føre til overvåkning, redusert autonomi og ulikhet mellom høyt og lavt kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig utfordres trepartssamarbeidet, ettersom utviklingen ofte skjer raskere enn partenes evne til å regulere bruken av KI gjennom lover og avtaler.

Bruken av KI må reguleres gjennom tydelig regelverk, åpenhet og etiske retningslinjer. Arbeidsmiljøloven må fortsatt gjelde, og arbeidstakere må involveres i prosessene. Personvernet må ivaretas, og automatiserte beslutninger må kunne utfordres.

LO har en nøkkelrolle i å sikre rettferdig omstilling, beskytte arbeidstakernes rettigheter og fremme sosial dialog. Innføring av KI må skje i nært samarbeid med ansatte og tillitsvalgte. Partssamarbeidet er essensiell for å gjennomføre en god overgang og sørge for opplæring.  Gevinster fra økt effektivitet må fordeles rettferdig, slik at KI bidrar til et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.

Gjennom politisk påvirkning, opplæring og etisk ansvar kan LO bidra til at KI implementeres på en måte som gagner hele arbeidslivet og samfunnet som helhet.

Vedtatt på regionkonferansen november 2025