Formuesskatt handler om rettferdighet - ikke om å kvele næringslivet

Det kan høres dramatisk ut når Høyre-politikere, som Larvik Høyres Morten Riis-Gjertsen, beskriver formuesskatten som en møllestein rundt halsen på norske gründere. Men bildet han tegner i sitt leserbrev i Østlandsposten stemmer dårlig med virkeligheten.

Formuesskatten er ikke et hinder for verdiskaping - den er en del av det som holder samfunnet vårt sammen. Den gir oss muligheten til å finansiere gratis skole, helsehjelp og trygghet for både folk og næringsliv i hele landet.

La oss ta et skritt tilbake. Formuesskatten bidrar hvert år med mellom 20 og 25 milliarder kroner til fellesskapet. Dette er ikke småpenger. Det tilsvarer for eksempel hele budsjettet til politiet og domstolene. Hvis denne skatten fjernes, må pengene hentes et annet sted - enten fra valige lønnsmottakere eller gjennom kutt i velferden.

Høyres forslag om å fjerne fomuesskatt på arbeidende kapital høres besnærende ut. Men det er allerede gjort store tilpasninger for å skjerme bedriftseiendom og investeringer. I dag verdsette aksjer og bedrifter med store rabatter i formuesgrunnlaget - noen ganger opp mot 75 prosent. Likevel ser vi at eierne ofte betaler seg ut utbytt langt over skattebeløpet, også i selskaper med moderate overskudd.

Det er riktig at noen bedrifter har begrenset likviditet. Men de fleste som betaler formuesskatt har solid økonomi og trekker store summer ut i utbytte. Mange av de rikeste i Norge har både råd til å betale skatt og til å investere videre. Det må være mulig å gjøre begge deler i et velfungerende samfunn.

Vi må også se nærmere på hvem denne skatten faktisk treffer. Ifølge tall fra SSB er det under én prosent av befolkningne som står for det meste av formuesskatten. Dette er ikke folk flest. Det er de som eier store verdier, og som i stadig større grad får disse verdiene til å vokse raskere enn vanlige folks lønninger. Når forskjellene øker, må vi tørre å stå opp for et system der de som har mest, også bidrar mest.

Det hevdes ofte at gründere flykter fra landet. Det finnes enkelteksempler på det, men bildet i næringslivet er langt mer nyansert. Norge har høy sysselsetting, rekordmange nyetableringer og et næringsliv som tilpasser seg både grønn omstilling og internasjonal konkurranse. Den virkelige utfordingen er ikke formuesskatten. Det er tilgang på arbeidskraft, energi, kapital og markeder. Det er dette vi bør snakke om.

Å skape verdier i Norge skal være mulig. Samtidig må vi klare å finansiere skole og helsehjelp, infrastruktur og trygghet. Det handler om hva som er bærekraftig for samfunnet som helhet. Å fjerne formuesskatten vil være populært for noen få, men det løser ikke utfordringene til det store flertallet av bedrifter, ansatte og lokalsamfunn.

Derfor mener vi at Norge trenger både et sterkt næringsliv og en sterk velferdsstat. Det ene bygger ikke seg selv, og det ene kan ikke stå uten det andre. Vi vil ha verdiskaping og arbeidsplasser. Men vi vil også ha rettferdighet, fellesskap - og trygghet for fremtida.