En skattedebatt må være faktabasert

Næringsforeningen og Bård Stranheim er likevel uenig med nesten alle de store faglige utredningene om formuesskatten som har blitt gjennomført de tre siste regjeringsperiodene. Videre blir de forundret over at folk er enige med ekspertene i stedet for dem selv.

La oss starte med å rydde opp i fakta. Formuesskatten påvirker i liten grad investeringene i Norge, og den bidrar til et skattesystem med rom for lavere skatter for vanlige folk. Dette mente ekspertutvalget ledet av NTNU-professor Ragnar Torvik som gikk gjennom det norske skattesystemet på bestilling fra både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i 2022.

Dette ekspertutvalget var heller ikke alene om å støtte formuesskatten. Da Erna Solberg som statsminister bestilte en rapport for å se hva formuesskatten gjorde med små- og mellomstore bedrifter, skrev forskerne bak rapporten i 2020 at den trolig skapte flere arbeidsplasser ved å stimulere til reinvestering i egne bedrifter. De mente at høyere formuesskatt gjorde det mer skattemessig lønnsomt for bedriftseiere å plassere formuen sin bedriften, og dermed skape flere arbeidsplasser.

Da daværende statsminister Jens Stoltenberg ba om en helhetlig gjennomgang av skattesystemet i slutten av sin regjeringsperiode, så anbefalte også denne ekspertgruppen å ha en formuesskatt.

Ekspertene som har utredet formueskatten er i stor grad enige. Likevel ser vi borgerlige politikere og personer med høy formue som ikke er det.

Noe av grunnen til dette er at mange argumenter i debatten baseres på faktafeil. Eksempelvis skriver Foss Five og Stranheim i sitt innlegg at Spotify måtte ha betalt 32 milliarder i formuesskatt før de gikk i overskudd dersom selskapet hadde vært etablert i Norge. Dette tallet kommer fra en rapport fra Junior Consulting, en studentgruppe i Trøndelag. Rapporten inneholder flere seriøse regnefeil, ikke minst når det gjelder tallet 32 milliarder som Foss Five og Stranheim refererer til. Studentene regner ut skatten som om en aksjonær hadde eid 100 % av bedriften. Spotify sin største aksjonær eier kun 14,3 % av bedriften. Nesten to tredjedeler av aksjene eies av institusjonelle investorer, som uansett ikke betaler formuesskatt. Dette alene gjør at tallet på 32 milliarder er minst tre ganger større enn hva som er i nærheten av å være realistisk – trolig enda mer.

Det er viktig å ha orden i fakta, ikke minst når det er i en så viktig debatt som denne. For næringslivets rammer vil bare bli enda viktigere i tiden fremover.

Noe av det aller viktigste for næringslivet er forutsigbare rammevilkår. Selv om de fleste ekspertene er enige i at vi burde ha en formuesskatt, så er de også enige i at vi kan endre på innretningen på den. Et skatteforlik, hvor alle partier inviteres til å bli enige om et skattesystem som kan stå seg over tid, er en unik mulighet for å gjøre dette.

Derfor tok finansminister Jens Stoltenberg allerede i mars initiativ til et tverrpolitisk skatteforlik. Høyre virket positive, men trakk seg ut etter at storebror FrP satte ned foten for tverrpolitisk samarbeid før etter valget.

Men etter valget vil nok et skatteforlik likevel være nødvendig. Mye tilsier at både næringslivet og fagbevegelsen ønsker seg det. I det arbeidet vil det bli viktig at også næringslivet her i Grenland blir hørt.

Det står stor respekt av arbeidet Foss Five og Stranheim gjør for næringslivet vårt her hjemme, og vi håper de vil melde seg på når et skatteforlik igjen diskuteres. Da kan vi håpe at de vil dele flere faktiske eksempler fra næringslivet her i Grenland, og færre hypotetiske eksempler om utenlandske selskaper.

Får vi til et godt skatteforlik hvor også Grenland melder seg på, kan vi kanskje bli forundret over hvor mye næringslivet i Grenland faktisk kan påvirke den nasjonale politikken.