40 år med LO-radio

Få trodde det var mulig for fagbevegelsen i Grenland å starte sin egen nærradio, men en gjeng glade amatører med beina godt planta i fagforeninger hadde et klart mål høsten 1984: Vi skal på lufta neste år!

Målet for de glade amatører var klart. Fagbevegelsen må følge med i tiden, og i 1985 var det å få etablert egen nærradio. Radio Grenland var allerede i gang, og vi fikk sende på samme frekvens som en allerede etablert radiokanel. Det ble blod, svette og tårer, men også mye gøy og et fantastisk samhold i den tøffe etableringsfasen.

Drivkraften og primus motor var nå avdøde Jan Erik Andersen, en sterk fagforeningsleder fra Borgestad fabrikker. Han var en ukuelig optimist. "Vi skal gjøre det umulige mulig" sa han og tenkte på de begrensede ressurser vi hadde, ingen mediaerfaring og et hårete mål for å få dette teknisk til å fungere.

LO i Grenland var på den tiden ikke etablert. Det var de lokale faglige samorganisasjoner i Skien og Porsgrunn som sto bak prosjektet. Bygge studio var ikke en jobb for amatører. Men vi var jo bare amatører, og med Terje Norli i spissen startet jakten på utstyr og arbeidet med innredningen av et studio i kjellren på Folkets Hus i Porsgrunn. For å si det forsiktig så rådet det til tider en betydelig usikkerhet. Hadde vi tatt oss vann over hodet? Det skulle vise seg at tro kan flytte fjell.

Programledere og teknikere måtte på plass. Jakten startet i en rekke fagforeninger. Jan Erik Andersen tok føringen med å skaffe programledere mens Terje fikk samlet en teknisk gjeng fra Televerket. Vi måtte ha en ansvarlig redaktør, og hvem andre enn Jan Erik var det naturlige valget. Han fikk med seg Gunnar Sørbø, Isak Siljan, Jan Rugstad og artikkelforfatteren som pratmakere i starten. "Vi må sende alle hverdager og starte med en times morgensending" var redaktørens ordre. Vi andre himlet med øynene. Tross alt var vi i jobb alle sammen så det å være på lufta fra 6 til 7 om morran var en tøff start, men det gikk på et vis uten at vi kan skryte på oss noen journalistiske bragder.

Den første sendingen 20. august 1985 var en to timers direktesending fra storsalen i Folkets Hus i Porsgrunn. Utfordringen var å få en god forbindelse fra studio i kjelleren, men med kløkt og fantasi greide Terje Norli og kamerater å få dette til.

Det er vel å ta hardt i å si at den første sendingen ble en suksess som går inn i nærradioenes historie, men bare det at vi fikk det til var en stor seier for oss alle. Fagbevegelsen kom på nettet, navnet i starten var Samorg Radio, og i årene etter utviklet dette seg til å bli en betydelig lokal aktør som etter hvert fikk navnet LO Media Grenland.

Porgrambredde kan vi neppe si det var i starten. Den enkelte programleder hadde ansvaret for sin sending, og vi konsentrerte oss om fagforeningssaker. Her ble de enkelte ledere av klubber og foreninger i Grenland sentrale kilder. Med årene og med erfaringen vi etter hvert fikk ble LO Grenlands Lørdagsmagasin flaggskipet. Vi fikk etter hvert gode radioråd fra lokal NRK-personer som Vivi Sævik og Arnulf Møllerstad, og med kurs for programledere fikk vi med tida fram en stamme som ble bærende for viksomheten.

Alle stilte opp som intervjuobjekter. I alle årene hvar vi hatt sentrale rikspolitikere i studio, ordførere i Grenland, personer fra næringslivet og ledere i de store sentrale fagforbundene. Håkon Lie, Arbeiderpartiets sterke partisekretær, utenriksminister Knut Frydenlund, finansminister og senere statsminister Jens Stoltenberg, LO- og NHO-ledere som Ynge Hågensen og Karl Glad, personer fra finans som lokale Per Halvorsen; ja lista er lengre enn lang. Det unike for oss var at ingen sa nei. Vi ble med årene etablert som LOs viktigste talerør i Grenland i en mediaverden i rivende utvikling.

Veien videre blir som kjent til mens vi går. LO Media er historie, men fagbevegelsen i Grenland har tatt steget over i podkastverden. Kameratpraten er en podkast som du finner på Spotify. For deg som er interessert i historie kan jeg anbefale nettsiden logrenland.no. Vi må kjenne vår historie for å skape en framtid for oss alle i fellesskapets ånd.

Knut Åge Andersen