Vidar Schei

Og det er nettopp det dette stortingsvalget handler om, understreker han: Om hvilket samfunn vi ønsker oss.

– Skal vi bygge ned forskjeller, eller skal vi la dem vokse? Skal vi ha trygge, faste jobber – eller mer løsarbeid og usikkerhet? Vi i fagbevegelsen vet svaret. Vi skal stå sammen og vi skal bruke stemmeretten vår. For arbeidsfolk, for rettferdighet og for framtiden!

Han håper og tror folk ikke sluker rått alle valgkampsløftene fra Høyre-siden, og ber alle som mener det vil føre til en bedre hverdag for seg og sine om å ta et dypt magadrag før de går til valgurnene.

– Det er ikke mulig å gi skattelette til alle uten at det går på bekostning av velferdsordningene. Ingen kan trylle, selv ikke Sylvi Listhaug!

– Resultatet av et regjeringsskifte kan på sikt føre til amerikanske tilstander i Norge, hvor du selv eller din arbeidsgiver må sørge for at du er forsikret mot sykdom og helseplager. I praksis vil det si at helse og trygghet i stor grad vil være avhengig av personlig økonomi og forsikringsselskapenes vilje til å dekke deg – som vil gi enorme forskjeller i befolkningen mellom de såkalte velstående og de med svak økonomi. Ønsker vi virkelig et samfunn som går i den retningen framfor å gi alle de samme mulighetene, den samme tryggheten og et verdig liv for alle?  

Vidar minner samtidig om at vi aldri må ta våre rettigheter for gitt. Rettigheter som en sterk fagbevegelse har klart å opparbeide over mange tiår.

– Rettigheter som kan bli borte ved et pennestrøk, og som vil resultere i en lang kamp for å få dem tilbake – om det i det hele tatt er mulig. Jeg synes mange tar litt for lett på totalen av hva de får om de stemmer fram et borgerlig flertall!

Har alltid vært opptatt av rettferdighet

Vidar vokste opp på Rolvsøy som eldstemann i en søskenflokk på fem. Moren var hjemmeværende husmor, som mange kvinner var på den tiden, mens faren var industriarbeider det meste av yrkeslivet.  

– Min morfar var en ihuga fagforeningsmann, mens pappa alltid var fagorganisert og opptatt av rettigheter, så mitt engasjement og min rettferdighetssans ligger nok i genene selv om jeg var godt voksen før jeg fant min plass.

Etter de obligatoriske skoleårene, var han usikker på yrkesveien videre – og utdannet seg til murer. En blindvei, skulle det snart vise seg å være.

– Jeg fikk helseproblemer av å jobbe med sand og sement, og omskolerte meg til kulturarbeider gjennom fire års utdanning i Bø i Telemark.  Men jeg

oppdaget fort at det var få relevante jobber å søke på.

 Etter noen år med strøjobber i Oslo, returnerte han til Fredrikstad i 2004.

– Jeg ville ha meg «ærbe» så fort som mulig, og fikk innpass som produksjonsarbeider hos Høiax.

Ville skolere seg i fagforeningsarbeidet

Vidar viste også raskt interesse for klubbarbeidet på sin arbeidsplass, og før ett år var gått ble han klappet inn som leder i den lokale klubben.

– Jeg ønsket å skolere meg innen fagorganisasjonen, så jeg var nok på rett plass til rett tid, resonnerer han.  

 Som klubbleder var han stadig i kontakt med Fellesforbundet avdeling 2 Fredrikstad Fagforening, og ble valgt inn i styret i 2007. Året etter ble han nestleder, og i 2017 overtok han avdelingslederjobben. I 2016 ble han leder av LO Fredrikstad (en rolle han fortsatt innehar), og i 2019 ble han valgt inn i bystyret i Fredrikstad kommune for Arbeiderpartiet - og han fikk fornyet tillit fire år senere.

Blir forbannet av urettferdighet

På spørsmålet om hva som trigger ham mest i sitt brede arbeid innen fagbevegelsen og politikken, er det ett ord som raskt løftes fram:

– Urettferdighet!

Han utdyper:

– Ikke noe gjør meg mer forbannet enn urettferdighet. Og ingenting gjør meg mer kamplysten enn når mine medlemmer blir utsatt for urettferdighet. Da legger jeg ikke noe imellom, og det kan gå ei kule varmt. Motparten kan nok oppleve meg som provoserende og ufin innimellom, men det står jeg greit i.

Han legger ikke skjul på at han opplever et stadig tøffere og mer brutalt arbeidsliv. En utvikling han misliker sterkt.  

– Det bidrar til at færre tør å stå fram som tillitsvalgte, i frykt for konsekvenser. Mange har fortalt om trusler fra sjefer på arbeidsplassen, og vi vet også at det har ført til avskjedigelser av folk som har påpekt uverdige arbeidsforhold. Legger du til at vi også ser at egoismen i stadig større grad preger menneskeheten, hvor man er mest opptatt av hvor mye man tjener selv og gir blaffen i andre. At vi ikke stiller opp for hverandre, er holdninger som skremmer meg. De som snur ryggen til de som sliter svikter fellesskapet.

Vidars klare beskjed til deg som LO-medlem, er følgende:

– Bruk stemmeretten din, og sørg for at vi beholder våre velferdsgoder, at vi trygger arbeidsplassene og får et rettferdig arbeidsliv - og et mindre grådig samfunn!

- Tom Helgesen - Totalmedia