Elise Bjørnebekk-Waagen

Vi møter Elise på Sarpsborg torg, etter at hun har vært innom og hilst på LOs sommerpatrulje. En helt naturlig prioritering, forteller hun.

– Det er her jeg har mine røtter, og jeg har jo fortsatt permisjon fra jobben som fagligpolitisk ungdomssekretær i LO Østfold. Sommerpatruljen er en av mange viktige aktiviteter i regi av LO. De fortjener absolutt å bli både sett og hørt.

Elise understreker samtidig viktigheten i at LO-medlemmene går til valgurnene og avgir sin stemme i det kommende stortingsvalget. Det er spådd et rekordjevnt resultat mellom blokkene. Det vil si at et fåtall stemmer kan avgjøre om det vipper i den ene eller den andre retningen.

– Valget representerer et enda tydelig veiskille enn tidligere: Går flertallet av velgerne til høyre, vil det gagne de rikeste. Og vi kan ende opp med Sylvi Listhaug som statsminister.

Kjernen i den politikken Ap fører, handler nettopp om LO-medlemmene.

– Men vi vet at mange sitter på gjerdet og overlater til andre å bestemme. Det er dumt, da det kan resultere i en arbeiderfiendtlig politisk styring – noe som rammer LO-medlemmenes egen hverdag. Et viktig fokus i valgkampen blir derfor å overbevise dem om å komme ned på riktig side av gjerdet!

Trives i posisjon

Sarpingen har vært et friskt pust på stortinget etter at hun fikk fast plass etter valget i 2017 – den første perioden som opposisjonspolitiker. Fire svært lærerike år, men hun legger ikke skjul på at hun trives best med makta – fordi det gir langt bedre kort på hånda i spillet om å vinne de viktige politiske sakene.   

– Å oppleve at forslagene blir nedstemt gang på gang, er frustrerende. Posisjonen gir oss mulighet til å få gjennom endringene i favør av vår politikk. Jeg er stolt av det vi har klart å få til de siste fire årene - til tross for de verst tenkelige forutsetningene med krig, strømkrise, pris- og rentehopp osv.

Vi har stått opp for våre verdier og gjennomført en rekke tiltak og lovendringer som styrker både arbeidstakere og velferd – blant annet strømstøtte, dobling av fagforeningsfradraget, styrking av heltidsstillinger og innleierestriksjoner.

Hun gleder seg også over at mange av hennes personlige kampsaker har fått gjennomslag – som praktisk skole og heving av lærerkompetanse, ungdomsskolereform, digital trygghet, fysiske læremidler, karakterfri barneskole, satsing på yrkesfag, ny barnehagelov med barnas behov i sentrum og bred tilgang til kunst og kultur.  

– Alt dette er viktige tiltak vi nå begynner å se resultater av, men som raskt kan endres med borgerlig styre!

En trygg oppvekst på Hannestad 

Mye er skrevet om Elises historie. Her er et utdrag fra intervjuet vi hadde med henne før stortingsvalget for fire år siden:

Elise vokste opp med begge foreldrene og som den midterste av tre søsken på Hannestad i Sarpsborg, i et nabolag med masse lekekompiser og kort vei til skogen. Med en far som jobbet på Borregaard og en mor som gikk hjemme mens barna var små, hadde de både til mat på bordet og tryggheten i et mammafang.

En god start på livet, minnes hun.

Selv om ikke foreldrene var politisk aktive, var de begge verdibevisste og takknemlige for de godene de kunne nyte i et velferdssamfunn – holdninger de overførte til egne barn.  

– Vi skal ikke mer enn én generasjon lenger tilbake før livet var helt annerledes. Min morfar vokste opp på et småbruk i Steigen i Nordland og var ikke gamle gutten før han måtte bidra på fisket framfor skolegang for å brødfø familien. Som ungdom flyttet han til byen, fikk fast jobb og organiserte seg, og kunne etter hvert bygge hus og stifte familie. Denne klassereisen handler om arbeiderbevegelsens historie, og som ligger i DNA-et vårt.

– En reise som ikke hadde vært mulig uten alle kampene som har vært utkjempet og vunnet underveis, resonnerer hun.

Høyt aktivitetsnivå

Elise har aldri vært kjent for å sitte mye rolig.  Energien brukte hun i oppveksten på ulike aktiviteter som kaninhopping, håndball, seiling og roing – inntil hun fant «sin» idrett i fotballen.

– Jeg hadde vel ikke det største talentet, men var glad i å løpe. Som regel slapp de meg løs på midtbanen, hvor jeg kunne bevege meg fritt.

 Da hun ga seg med fotballen som 18-åring, hadde politikken for lengst blitt en viktig del av livet hennes.

- Jeg fant raskt ut at min egen ideologi passet best med Arbeiderpartiets, og som 16-åring troppet jeg uanmeldt opp på årsmøtet til Sarpsborg AUF.

Da hun gikk derfra, hadde hun fått sitt første styreverv!

- De klarte å overbevise meg om at jeg ikke behøvde ha noen erfaring for å kunne gjøre en god jobb i styret. Jeg har alltid hatt som vane – eller uvane - å si ja til utfordringer. «Det går», tenker jeg. Og det gjør jo som regel det!

Selv om hun fikk med seg en god dose selvtrygghet i bagasjen hjemmefra, betegner hun seg slett ikke som spesielt «frampå».

–  Nei, jeg har aldri vært den som har rakk hånda først i været. Som politiker må du selvsagt jevnlig ta steget fram og opp på podiet om du skal få gjennomslag for saker, men for meg er det like viktig å kunne lene meg tilbake og lytte.

Ble offer for terroren

Som mange sikkert kjenner til, ble Elise et offer for terroristens skudd på Utøya. Kun marginer skilte henne fra døden.

- Jeg så han løftet geværet, siktet på meg og skjøt.  

Skuddet traff  henne i benet, som resulterte i spiralbrudd i låret, med påfølgende operasjoner og flere måneder i rullestol. Hun befant seg i Lillesalen - der seks, sju unge mennesker ble frarøvet livet ifølge rettssaken mot massemorderen.

– Jeg spilte død, ellers ville han sikkert ha skutt igjen. De fysiske smertene kjente jeg ikke før jeg lå på sykehuset mange timer senere på grunn av adrenalinet. Det var nok overlevelsesinstinktet som slo inn da jeg trengte det som mest.

Det var hennes femte AUF-sommerleir på Utøya, og Elise reiste sammen med lillebroren.

–  Det er klart jeg kjente på frykten for eget liv, men minst like mye for broren min og alle andre jeg hadde ansvar for. Jeg mistet mange gode venner der.

Gjennomførte triatlon

Det ble mange tøffe stunder i tiden etter Utøya-massakren. Fra å være aktiv med nesten daglige sykkel- eller joggeturer, var hun brått lenket til rullestolen.

– Det ble en brutal omstilling. Og det var da jeg hadde som mest behov for å komme meg ut og lufte tankene.

Sakte, men sikkert trente hun seg ut av rullestolen, opp på krykkene og inn i joggeskoa.

– Det lå en stor motivasjon å kunne ta hverdagen tilbake og fungere som før. Derfor satte jeg meg det hårete målet å gjennomføre en triatlon!

29. august 2015 – knappe fire år etter terrorangrepet og tre år etter den siste operasjonen – kunne hun stolt løpe over målstreken i Bodø etter 1500 meter svømming, 40 kilometer på sykkel og ti kilometer løping under svært røffe forhold. 

– En stor personlig seier for meg – og siden har jeg holdt meg i bevegelse så ofte som mulig. 

 

Inn på stortinget

Elise kan se tilbake på en kometkarriere i politikken. Hun gikk en god skole i AUF, hvor hun var engasjert både lokalt og på fylkesnivå. Hun satt også noen år som  sentralstyremedlem. Etter kommunevalget i 2015 ble hun løftet inn som utvalgsleder i Sarpsborg kommune.

Også LO har vært en viktig arena, understreker hun.

– I jobben som faglig ungdomssekretær i Østfold var jeg tett på tillitsvalgte, og jeg var med på en rekke prosjekter som bidro til å skape et bredt nettverk med svært korte kommandolinjer, som jeg har hatt – og har - stor nytte av.

Elise fikk en liten smak av rikspolitikk som vararepresentant nummer tre for Østfold i perioden 2013 – 2017, før hun ble plassert som kandidat nummer to på fylkeslista for perioden etter og kunne sette kursen mot Løvebakken som nybakt mor.

- Ja, jeg var høygravid da jeg ble nominert. I mars 2017 ble jeg mamma til Thea, og et halvt år senere sjekket jeg inn på Stortinget.

Vil være en ressurs 

I dag har hun høstet verdifull erfaring gjennom sine snart åtte år på Stortinget: En periode i opposisjon og én i posisjon. Motivasjonen og kamplysten som folkevalgt er fortsatt like stor, understreker hun.

– Jeg ønsker å  være en ressurs for fagbevegelsen og for Arbeiderpartiet, og er veldig lysten på fire nye år i en Arbeiderparti-styrt regjering!

 

- Tom Helgesen - Totalmedia