Dagens sykelønnsordning er et av de tydeligste uttrykkene for den sosialdemokratiske samfunnskontrakten: Vi stiller opp for hverandre når livet butter imot, og vi bygger et arbeidsliv der trygghet og verdighet ikke er forbeholdt de sterkeste, men gjelder alle. Å svekke sykelønnen er derfor ikke bare et teknisk spørsmål om prosenter og budsjetter, det er et angrep på selve grunnlaget for den norske modellen.
Sosialdemokratiet har alltid stått for et arbeidsliv der mennesker kommer før markedet. Sykelønnen er en del av dette verdigrunnlaget. Den sikrer at ingen skal tvinges til å velge mellom helse og økonomi, og den hindrer at sykdom blir en klasseskillefaktor. Når noen foreslår kutt, egenandeler eller mer usikkerhet, er det i realiteten et forslag om å flytte risikoen fra fellesskapet og over på enkeltmennesket. Det er ikke den retningen et solidarisk samfunn skal gå.
Vi vet at et trygt arbeidsliv er et produktivt arbeidsliv. Når folk kan være hjemme når de er syke, reduseres smitte, langtidssykefravær og utstøting. Det er ikke tilfeldig at Norge har høy arbeidsdeltakelse og lav ulikhet, det er resultatet av politiske valg som setter fellesskapet først. Sykelønnen er ikke en kostnad som må kuttes; den er en investering i et samfunn der alle kan bidra, og der ingen faller utenfor.
Sykelønnen er også et likestillingsverktøy. Kvinner jobber oftere i yrker med høy belastning og lavere lønn, og de tar mer omsorgsansvar. Å svekke sykelønnen vil ramme dem hardest og øke forskjellene i arbeidslivet. Et sosialdemokratisk samfunn kan ikke akseptere at tryggheten i arbeidslivet blir et privilegium for noen få.
Den norske modellen bygger på samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Tillit er selve motoren. Å innføre kutt i sykelønnen vil ikke styrke denne modellen, det vil undergrave den. Mer kontroll, mer mistenkeliggjøring og større økonomisk risiko for arbeidstakere er ikke veien til et sterkere arbeidsliv. Det er veien til et mer splittet samfunn.
Derfor må vi stå fast ved dagens sykelønnsordning. Ikke fordi den er hellig, men fordi den er et symbol på hva vi tror på: at fellesskapet er sterkere enn summen av enkeltindivider, at trygghet skaper frihet, og at et samfunn som tar vare på folk når de er syke, er et samfunn som står støtt, også når tidene blir tøffere. Når høyresiden argumenterer for kutt i sykelønna i effektiviseringens navn, er det i praksis et forslag om å svekke denne tryggheten og gjøre sykdom dyrere for vanlige folk. Det er et politisk veivalg som bryter med den sosialdemokratiske ideen om at velferd skal være et felles gode, ikke et individuelt ansvar.
Uttalelsen er vedtatt på Regionkonferansen i Akershus 12. - 13. mars