Roper varsko om beredskapen i bussektoren

Monica Kravdal og Morten Holm er bussjåfører og ledere for to avdelinger i Busspersonalets landsråd, som er en del av Norsk Jernbaneforbund (NJF). Kravdal leder avdeling 64 i Trøndelag og Holm leder avdeling 14 i Innlandet. Begge er de bekymret for mangelfull opplæring av hvordan bussjåfører skal håndtere krise og krig og mener økt fokus er nødvendig i en urolig verden.  

– Har busselskapene egne beredskapsplaner?  

– Jeg har sett beredskapsplaner om hvordan sjåførene skal håndtere hverdagslige situasjoner, som for eksempel ran, men jeg har ikke sett beredskapsplaner utover det, sier Kravdal. 

– Også ser vi at rullegardina går fort ned for de fleste eller panikken tar de når det oppstår en krisesituasjon, legger hun til.   

Som tillitsvalgt har hun, i likhet med Holm, engasjert seg i problematikken. De opplever at bussjåfører ikke er godt nok forberedt til å håndtere naturkatastrofe, evakueringer eller krigssituasjoner.   

– I dag har ikke bussjåfører nødvendig kunnskap for å håndtere beredskapssituasjoner. I Innlandet så vi det under ekstremværet Hans. Vi skulle bruke busser for å evakuere folk, men vi visste ikke hvor vi skulle hente bussene engang, sier Holm. 

– Vi er en del av førstelinja som skal rykke ut og beherske en situasjon når noe skjer. I Innlandet har vi blant annet noen militærleirer. Vi kan få behov for å frakte mye personell raskt om det skulle komme en krigssituasjon. Det er vi ikke forberedt på. Verst tenkelig scenario er at vi blir sendt ut i førstelinja, fortsetter han. 

Totalberedskap er på alles lepper om dagen, og det snakkes mye om totalberedskap i forbindelse med forsvar og matsikkerhet og viktigheten av å gode planer. Men en gruppe er veldig lite nevnt og det er samferdsel.  

Holm og Kravdal håper deres engasjement kan sette bussjåførenes rolle i beredskapssituasjoner på dagsorden og bidra til mer trygghet for både sjåførene og samfunnet som helhet.  

Skolerte sjåfører gir yrkesstolthet 

De tillitsvalgte har flere forslag til tiltak som burde iverksettes, som kurs og øvelser for sjåfører med fokus på krisehåndtering, samarbeid med nødetater for praktisk trening og bygge bevissthet om viktigheten av beredskapstrening blant de i sektoren og politikerne.  

– Det handler ikke bare om jobben vår, med om å ta ansvar for sikkerheten til de vi har i bussen og å gjøre vårt beste i enhver situasjon, sier Kravdal.  

Bussjåfører har mange oppgaver som må gjøres i tilfellet naturkatastrofer eller krig for å beskytte passasjerer, koordinere med nødetater, evakuere og forebygge panikk og kaos. Per i dag er det ikke laget systemer for opplæring som ivaretar det som kreves av bussjåfører i en krisesituasjon. 

– Vi trenger godt skolerte bussjåfører, sier Holm.  

For å få godt skolerte sjåfører krever det trening. Både opplæring og simulering av realistiske scenarioer kan gjøre sjåførene tryggere i rollen. Det handler om at de skal få den praktiske erfaringa som er avgjørende for å kunne håndtere situasjoner de kan komme opp i. 

De tillitsvalgte i NJF er klare på at det burde være en integrert og obligatorisk del av utdanninga og at det regelmessig tilbys oppfriskningskurs og seminarer.  

– Våre medlemmer er opptatte av dette. Det første punktet er involvering av bussjåførene. Vi hører om at lederne har vært på beredskapsøvelse, men det er ikke godt nok, sier Holm.   

– Det burde inn som del av Yrkessjåførkompetansen. Det er nå en kursmodell som avholdes hvert femte år. Kurset må fornyes slik at det er tilpasset dagens samfunn og så vi er rustet for beredskap i tilfelle krise eller krig og at det ble gjennomført en gang i året, sier Kravdal.  

– Det ville gjort bussjåførene mer rusta og gitt tilbake yrkesstoltheten. Om vi ikke får ansvarsfølelse overfor jobben og hvor viktig det er at vi kan det vi skal gjøre, sier Holm. 

– Ja, det gir mer stolthet, istemmer Kravdal.  

Språk er viktig  

Det blir stadig vanskeligere å få ungdom til å velge yrket. Uansett krisesituasjon er sjåfører med lokalkunnskap viktig. Da er faste ansettelser og en arbeidsstokk med god innsikt og kunnskap et alfa omega.  

Språk og god kommunikasjon er også avgjørende for beredskapsevnen. Mye av rekrutteringa til yrket som bussjåfør er med folk av minoritetsbakgrunn. Her kan språklige barrierer være en utfordring.  

– De er gode sjåfører og flinke folk, men vi ser at språket kan være en utfordring, sier Holm og fortsetter  

– Det er god sjanse for at vi kommer borti noe med alle kilometerne vi kjører. Må du tilkalle akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i en krisesituasjon er det ikke bare-bare å forklare situasjonen man står oppe i om ikke språket er godt nok. 

Han mener at språkkravet burde heves samtidig som han ser at det kan medføre potensielle problemer.  

– Kravet for bussjåfører i dag er det som kalles “bussnorsk”. Språkkravene burde være høyere, men i dag ser vi at vi da kan få problemer med å få nok sjåfører, sier han.  

Et nasjonalt problem 

De tillitsvalgte fra Innlandet og Trøndelag tror ikke det de opplever er spesielt for fylkene de er tillitsvalgte i, og mener det må inn krav som sikrer at beredskapsarbeidet blir bedre og følges opp.  

– Jeg tror det er samme problem overalt og at det ikke er enkelttilfeller, sier Kravdal.  

– Alle rapporter tilsier at vi er i en sårbar situasjon. Gjør ikke det at busselskapene tar dette mer seriøst? 

– Så lenge det ikke er et krav bedriftene er nødt til å følge så skjer det ikke, sier Kravdal.  

– En mulighet er at det i anbudsprosesser legges inn krav om ressurspersoner på hvert sted som har ansvar for opplæring og trening av de ansatte. En ressursgruppe bestående av ansatte sjåfører, sier Holm.  

Han er allerede i gang med å sette buss og beredskap på dagsorden i Innlandet fylkeskommune. Blant annet har han foreslått å legge inn krav om ressursgruppe i anbudsprosessene og han opplever at han har klart å sette det på dagsordenen noe, selv om det er mye som gjenstår av å se resultat i handling.