Regionkonferansen i LO Innlandet tok for seg hele spekteret om kraft for utvikling av Innlandet da vi møttes 20.-22. oktober 2025. Bakteppet er både tungt og oppløftende på samme tid.
For kraft og strøm er en viktig del av vår beredskap, det er nok å minne om dystre scenarier fra dagens røffe verdenssituasjon og klimaendringer som gir villere vær. Strømforsyningen må være robust og trygg i påkommende tilfelle.
Mer strøm gir flere muligheter for en rekke nye arbeidsplasser og ny industri. Kraftnettet må bygges ut i Innlandet, for vi trenger flere folk til å løse oppgavene vi står overfor. Og for å trekke til oss flere folk, trenger vi enda flere arbeidsplasser.
Da fylkesordfører Thomas Breen la frem Innlandet fylkeskommunes planer for at vi i Innlandet skal bli flere folk og skape flere arbeidsplasser, fortalte han også et Innlandet nå ligger høyt oppe på prioriteringslista når strømnettet skal bygges ut i Norge. Strømnettet er en nøkkel for å nå disse målene.
Grete Westerberg fra Statnett pekte ut den høyest prioriterte geografiske "kanalen" for nettutbygging. Denne kanalen starter på Vestlandet og ender i Oslo, og den strekningen går igjennom hele Innlandet. Dette gir muligheter i vårt fylke, som i dag må si nei til bedrifter som vil etablere seg i Innlandet- fordi kraftnettet ikke har kapasitet til å gi fremtidige etableringer den strømmen de trenger.
Når debatten går om kraft, handler det ofte om hvordan vi skal få produsert den strømmen vi trenger. Det må ikke bli for dyrt, og vi er opptatt av at natur og miljø ikke blir unødvendig hardt påvirket. Hovedsporene for mer fornybar kraftproduksjon, er
Erlend Fitje fra Elvia, Stig Morten Løken fra Hafslund kraft, Erland Lundby fra Eidsiva og Edvin Nordheim Edvardsen fra Institutt for energiteknikk (IFE) ga oss innsikt i hva som er smart i Innlandet- og hvorfor.
Kort oppsummert, fikk vi det klargjort at vannkraftverkene våre stadig utbedres for å kunne yte mer- men kapasiteten er så godt som fullt utnyttet. Vindkraftverk er omstridt fordi det er arealkrevende og naturlig nok påvirker natur og nærmiljø. Solkraft er forholdsvis likt i samfunnsmessig påvirkning.
Kjernekraft er hyllet og fryktet. Denne løsningen er ikke like arealkrevende, og heller ikke skjemmende på samme måte i naturbildet vårt. Men det er likevel "ingen" som vil ha et kjernekreftverk på egen grunn. Kjernekraft er en mulighet for strømproduksjon som kan bli aktuell, og mulighetene forskes på og utredes. Tidsmessig ligger denne kraftkilden lenger frem i tid fordi beslutningsprosessene ikke er modne, og det tar tid å bygge infrastruktur til kjernekraft hvis det åpnes for denne teknologien.
Det vindkraft som er den produksjonsmuligheten der Innlandet har best naturgitte forhold for å gi mest strøm på kort sikt. Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren har laget felles regelsett for fremtidige etableringer av sol- og vindkraftverk, der naturen skal ivaretas slik at blant annet produktiv mark og myr ikke bygges ned og boligområder ikke blir unødig belastet.
Det er laget områdekart der det er identifisert hvilke områder som er egnet for utbygging av vind- og solkraft, og hvordan en kan bygge videre på eksisterende infrastruktur.
Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård, leder Natur og ungdom la fram "De 10 bud for grønn omstilling". Dette er et arbeid de landet i 2023 i samarbeid mellom NU og Industriaksjonen, og som fremdeles er en stolt erklæring for næringsutvikling i Norge- og også i Innlandet. Her er lenke til De 10 bud for grønn omstilling.
LOs regionkonferanse i Innlandet vedtok uttalelsen "Beredskap i kraftforsyningen er et samfunnsansvar" oktober 2025.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post