Mest bonus til de som har mest fra før

Selv om bonus utgjør en liten andel av den samlede månedslønna i Norge, er det en lønnsform som i økende grad bidrar til forskjeller. Færre enn én av fem jobber mottar bonus, men blant dem som gjør det, er det de med høyest lønn som får mest – og stadig mer.

I 2024 utgjorde bonus i snitt 2,3 prosent av månedslønna i Norge. Det kan høres beskjedent ut, men bak gjennomsnittet skjuler det seg store forskjeller. De 10 prosent høyest lønte jobbene mottok hele 72 prosent av all bonus som ble utbetalt. Den ene prosenten med aller høyest lønn fikk alene over halvparten av denne summen.

– Når noen stikker av med skyhøye bonuser og lederlønninger, blir det vanskeligere å holde laget samlet. Det utfordrer hele modellen for lønnsdannelse i Norge, sier LOs 1. nestleder Henriette Jevnaker.

Bonus gir ulikhet – og uforutsigbarhet

Bonusene har vokst kraftig siden 1997, både i kroner og som andel av lønna. Samtidig har de blitt mer konsentrert. I 1997 var forskjellen i månedslønn mellom jobber med og uten bonus på rundt 3 000 kroner. I 2024 var forskjellen nær 19 000 kroner. Jobber med bonus har ikke bare høyere lønn – de har også hatt høyere lønnsvekst over tid.

Bonusene bidrar til økt lønnsulikhet. Den såkalte Gini-koeffisienten – et mål på ulikhet – er høyere blant jobber med bonus enn i arbeidslivet generelt. Og selv om ulikheten i hele arbeidsmarkedet har flatet ut etter 2015, har bonusene fortsatt å svinge og forsterke forskjellene.

– Vi er helt for at de ansatte skal få sin del av kaka når det går godt. Men det må skje gjennom kollektive forhandlinger, ikke gjennom bonuser som svekker tryggheten og øker forskjellene, sier Jevnaker.

De samme får – år etter år

En analyse av identiske jobber over ni år viser at de som får bonus ofte, også får mest. Jobber som har hatt bonus hvert år siden 2016 hadde i 2024 en gjennomsnittlig månedslønn på over 95 000 kroner – hvorav mer enn 13 000 kroner var bonus. Det er altså ikke bare tilfeldig hvem som får bonus – det er en lønnsform som i stor grad er forbeholdt en liten, godt betalt gruppe.

Et system som utfordrer fellesskapet

Når bonusene vokser, men bare for noen få, utfordres prinsippene for rettferdig lønnsdannelse. Bonus gir ikke pensjonsopptjening, svekker forutsigbarheten og bestemmes ofte ensidig av ledelsen. Det svekker de ansattes innflytelse og rokker ved den kollektive lønnsmodellen som har tjent norsk arbeidsliv godt.

– Bonusordninger er kortsiktige løsninger som ikke gir pensjon, ikke trygghet og ikke innflytelse. Det er ikke slik vi bygger et rettferdig arbeidsliv, legger Jevnaker til.