Regjeringens budsjett gir folk litt mer å leve for. Lavere strømregning og billigere barnehage gjør hverdagen lettere, og satsing på jobb og utdanning gir håp til dem som står utenfor arbeidslivet.
Dette ble sendt ut som nyhetsbrev fra Samfunnnspolitisk avdeling i uke 45. Meld deg på her.
De siste ukene har LO deltatt på flere muntlig høringer og sendt inn skriftlige høringsinnspill til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2026.
Under følger en oppsummering av innspillene. De fulle innspillene er lenket til i overskriftene til hver komité.
I denne høringen la LO størst vekt på det konjunkturelle bildet og manglende jobbskaping på grunn av lav etterspørsel i økonomien. LO var imidlertid positive til at det gjøres mye bra på tilbudssiden av arbeidsmarkedet i form av arbeidsmarkedstiltak og satsinger på ungdom, men for at satsningen skal være vellykket må det også være arbeidsplasser til dem. (Mer om dette under)
Norges Bank holder fortsatt bremsen nede for norsk økonomi, noe som gjør det nødvendig med å kompensere med ekspansiv finanspolitikk. Det vil si at vi trenger noe økt oljepengebruk for å stimulere også etterspørselssiden i økonomien og særlig i arbeidsmarkedet. Forslaget fra regjeringen er på 2,8 prosent, og i tråd med LOs anbefalinger.
Brukes det for mye penger? Oljepengebruken er høyere enn fjoråret. Oljepengebruken er i seg selv ikke alarmerende selv om mange har kritisert den for å være for høy og enda til føre «sløsing». Og ja, en stadig større andel av statsbudsjettet finansieres av overføringer fra SPU. Men et alternativt perspektiv er at vi er utrolig gode på å spare til tross for høye kapitalinntekter. Vi har over tid ligget godt under handlingsregelen. I stedet for å fokusere på det såkalte strukturelle oljekorrigerte underskuddet, kan vi se på samlet overskudd for SPU og den norske stat. Som Terje Erikstad i DN skriver: De siste tre årene er overskuddet på over 2 500 milliarder kroner etter at oljepengene brukt i budsjettet er trukket fra. Noen ville sagt at norske politikere har imponerende disiplin.
Oljepengene gjør dessuten at vi slipper å finne andre, og dårligere måter å finansiere velferden vår på. Alternativet er høyere skatter eller lån, slik andre land må. De ville nok heller vært i våre sko. Likevel er det den rentedrevne lavkonjunkturen som begrunner mer oljepengebruk akkurat nå.
Den store mangelen på arbeidskraft gjør det nødvendig å bruke penger på arbeidsmarkedstiltak. Særlig er det bra at regjeringen bruker penger på dette når det er oppgangstider og knapphet på arbeidskraft slik situasjonen var i 2022, for det er da inkluderingstiltakene er mest effektive. Særlig er det bra med økt bruk av opplæringstiltak og Ungdomsløftet.
Avgrenset bruk av lønnstilskudd med krav om oppfølging og fast ansettelse i andre enden, er også tiltak LO støtter, så lenge man avverger lavtlønnsspor inn i den norske arbeidslivsmodellen.
Vi har tidligere pekt på to paradokser i arbeidsmarkedet i et tidligere nyhetsbrev.
At de veiledende satsene for sosialhjelpen økes, særlig for barnefamilier er viktig. Men LO er bekymret for konsekvensene av å åpne opp for at kommunene skal kunne inkludere barnetrygden i beregning av sosialhjelp. Poenget med universelle ordninger er jo at de ikke skal gis avhengig av behov, men til alle uansett. Barnetrygden spiller en avgjørende rolle i å redusere familiefattigdom og bør heller prisjusteres. Les mer her: LO ut mot Ap: – Tar med den ene hånda og gir med den andre | FriFagbevegelse
LO vil også at fribeløpet for uføre skal oppjusteres til 1G, med mål om å redusere den høye marginalskatten som uføre som ønsker å jobbe noe møter i dag. Dette er trolig ikke et dyrt tiltak, da de fleste uføre er – ja, uføre.
NAVs budsjett bør være i tråd med ambisjonene som legges. Når for eksempel Ungdomsgarantien innebærer en tettere oppfølging av unge, bør veilederne ha tilstrekkelige ressurser til å kunne gjennomføre det ellers gode tiltaket. LO savner en tilstrekkelig satsing på dette.
Det er særlig innenfor helse- og omsorg at mangelen på arbeidskraft er stor. Derfor støtter LO opp om regjeringens personellplan for helsepersonell og rekrutteringsplan for å få unge inn i disse yrkene. En god helsetjeneste trenger nok og riktig kompetanse.
LO tar til orde for økte bevilgninger til spesialisthelsetjenesten, men her er det viktig å bruke pengene klokt, slik at man ikke bidrar til å skape en uheldig lønnskamp mellom stat og kommune eller mellom helseforetakene. Økte bevilgninger må brukes for å gjøre arbeidshverdagen enklere for alle de som jobber i tjenestene. Dette gjelder selvsagt også for kommunehelsetjenesten.
For LO er det viktig at helse- og omsorgstjenestene er i stand til å gi gode velferdstilbud til alle, men også at de er gode arbeidsplasser for de som jobber der, slik at de ikke blir syke, skadet eller forlater yrket. Da spiller arbeidstøy, kompetanse, medbestemmelse, ny teknologi, HMS-arbeid og gode kollegaer inn.
Målene i regjeringens kvinnehelsestrategi, som følger opp kvinnehelseutvalget, fikk også støtte fra LO under høringen. Sosial ulikhet i helse er et problem, og som et ledd i kampen mot dette ønsker LO en innføring av merverdiavgift på private helseforsikringer. Samt likeverdig helsehjelp til papirløse flyktninger.
Kommuneøkonomien er under press, noe som er alvorlig for alle de tjenestene som leveres av kommunene og for alle som jobber i kommunen. 20 prosent av alle sysselsatte jobber i kommunesektoren og kommunal etterspørsel står for om lag 17 prosent av BNP for Fastlands-Norge.
Vi ser at flere kommuner må kutte i ikke-lovpålagte oppgaver, som gjerne er forebyggende tiltak og tiltak rettet mot barn og unge. Slike kutt kan bli dyre på sikt.
Det er egenskaper ved en del kommunale, gjerne arbeidsintensive, tjenester som gjør at det er naturlig at de blir relativt dyrere enn andre tjenester som det ofte er enklere å effektivisere ved hjelp av teknologi. Derfor er det naturlig at ressursbruken og kommunenes andel av BNP vil vokse over tid. Helsepersonellkommisjonens antagelse om at antallet sysselsatte innen helse- og omsorg ikke skal vokse, er urealistisk.
Kommunene står overfor store omstillinger, der flere ressurser må flyttes fra yngre til eldre befolkningsgrupper. Omstilling kan gjøre vondt, og det er derfor lurt å kunne lette på omstillingskostnadene ved å sikre tilstrekkelig økonomiske rammer fremover.
LO viet også oppmerksomhet til Husbanken som ett viktig tiltak for å bøte på ulikhetene som oppstår i boligmarkedet. Regjeringen foreslår 2 mrd. mindre til Husbanken enn for revidert i 2025. LO mener bevilgningen bør ligge på samme nivå som i fjor.
Boliginvesteringene og boligbyggingen er dessuten på svært lave nivåer på grunn av Norges Banks rentesetting og LO mener det kan tar flere grep for å få opp aktiviteten igjen – blant annet benytte anledningen til å bygge flere student- og eldreboliger.
LO er fornøyd med store deler av budsjettet innenfor utdanning og kompetanse, og vil særlig fremheve foreslåtte tiltak som vil bygge yrkesveien sterkere i fremtiden. Særlig vil vi vise til økt støtte til Nasjonalt senter for yrkesfag, flere læreplasser og fagbrev på jobb, flere studieplasser på fagskolene, videreføring av bransjeprogram og kompetansepiloten i industrien. En slik styrking av fag- og yrkesopplæring og høyere yrkesfaglig utdanning er viktig for både verdiskaping, økt konkurransekraft og kan også bidra til å få flere av de som står utenfor inn i både utdanning og arbeidsliv.
For LO er det viktig med en sterk fellesskole og aller helst en mer praktisk en. Da trengs det utstyr, arbeidslivstilknytning og lærlingeplasser.
I forlengelsen av styrkingen av yrkesfagene er det bra at støtten til WorldSkills Norway som skal arrangere NM, delta i VM og generelt øke interessen for yrkesfag.
Norsk industri er inne i en krevende tid preget av geopolitisk uro, økte kostnader og høye forventninger om utslippskutt og grønn omstilling. Derfor støtter LO regjeringens ambisjoner om en aktiv næringspolitikk. Norge må finne flere bein å stå på og da trengs et sterkt virkemiddelapparat, forutsigbarhet, tydelige signaler og risikoavlastning.
Derfor en LO positive til et enklere og mer samordnet virkemiddelapparat, men kritiske til noen av de foreslått reduksjonene. Omstilling er krevende og preget av stor usikkerhet, og det er derfor behov for å sikre et reelt handlingsrom til å få til nødvendige satsinger og investeringer.
CO2-kompensasjonsordningen har vært avgjørende for å opprettholde konkurranseevnen til energiinsentiv industri i Norge, ved å kompensere for økte kraftpriser som følger av EUs kvotesystem. Gjennom ordningen sikres norsk industri likeverdige vilkår som deres konkurrenter. EUs innføring av karbontoll (CBAM) gjør dette enda viktigere, og LO ber regjeringen jobbe for at norske ordninger harmoniseres med EU-regelverket på en måte so ivaretar industrien.
LO etterspør en mer ambisiøs satsing på å oppfylle tiltakene i regjeringens mineralstrategi. Ny minerallov er viktig. Videre er det positivt at Direktoratet for mineralforvaltning tilføres mer ressurser utover lønns- og prisjustering. LO skulle sett at det samme var tilfelle for Norges geologiske undersøkelse. Det er både behov for å kartlegge ressursene, men også for raskere tempo knyttet til igangsetting av ny lønnsom og bærekraftig utvinning av metaller og mineraler, som er helt avgjørende for å nå målsettingene i Grønt industriløft.
Merk: Dette er innspill fra områdene som ligger under Samfunnspolitisk avdeling, og reflekterer ikke alle LOs innspill.