Uke 39 litt diverse

Dette ble sendt ut som nyhetsbrev fra Samfunnspolitisk avdeling i uke 39. Abonner her. 

Renta har blitt satt ned siden sist, og det var en god nyhet, ikke minst for de stadig flere arbeidssøkende.  

Denne uken økte ledighetstallene i AKU ytterligere, og forsterker argumentene for at rentekuttet var riktig. Norges Bank nevner selv AKU-tallene i sine vurderinger denne gangen.

Roger Bjørnstad svarer denne uken på lederen i Dagens Næringsliv som kaller LOs renteråd for ubrukelige. DN mener LOs advarsler mot konsekvensene av de raske renteøkningene ikke kan ses i makrotallene fra SSB og Norges Bank.

Beskrivelsen stemmer ikke med virkeligheten. Både ledigheten og anslagene for vekst er dårligere enn eller like dårlige som LOs egne konjunkturanalyser har vist. I tillegg har husholdningenes disponible inntekter viste dramatiske fall både i 2022 og 2023. Det har derfor blitt verre, ikke bedre enn LO advarte mot, skriver Bjørnstad.

Nå er det tre år siden renten tok til å øke, og utsiktene til norsk økonomi er bedre. Det skyldes en ekspansiv finanspolitikk, som har bidratt til å dempe de negative effektene av en innstrammende pengepolitikk, holde folk i jobb, gi mer velferd og lavere strømregninger.

At rentebanen er noe oppjustert fra Norges Bank nå, er helt i tråd med at finanspolitikken virker ekspansivt.

Men som vi lenge har stilt spørsmål ved – er dette riktig politikkmiks?

Norgespris innføres fra og med 1. oktober og vil gi mer stabile strømpriser og forutsigbare strømregninger for folk. Det anslås også å ha en positiv og utjevnende effekt på KPI. Les mer om LOs syn på Norgespris her.

Økonomene Ebba Boye og Tiril R. Halvorsen svarer Ola Kvaløy som i et innlegg blant annet peker på manglende gevinster for ledere og ansatte effektivisere og yte på jobb på grunn av lave eller manglende insentiver. «Om dette stemmer, har Norge en enorm ulempe overfor utlandet. For Norge kjennetegnes nettopp av relativt små lønnsforskjeller,» skriver de. Snarere er det motsatt av hva Kvaløy skriver: Offentlig sektor er effektiv og leverer gode tjenester på grunn av og ikke på tross av små lønnsforskjeller. 

Forrige uke ble LOs utdanningskonferanse avholdt for 35. gang. Statsråd Sigrun Aasland åpnet konferansen og sa at hun vil jobbe for en kompetansereform. Muligheten til å få kompetansepåfyll gjennom hele arbeidslivet er viktig i en høyproduktiv økonomi som den norske – særlig når de teknologiske endringene skjer stadig raskere og vi skal gjennom et grønt skifte. Kompetansebehovsutvalget peker på at dette vil gi endringer i næringsstruktur, yrkessammensetning og jobbinnhold. 

Det er derfor veldig viktig for LO at det finnes gode muligheter til kompetansepåfyll tilgjengelig for alle. Det siste tillitsvalgtpanelet fra Fafo, publisert 19. september, viser imidlertid at kartlegging, oppfølging og involvering av tillitsvalgte i mange deler av arbeidslivet er relativt dårlig. Og tilgangen er skjevt fordelt. De som har mest behov for kompetansepåfyll, har dårligst tilgang.

Industrien har i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Industri og regjeringen fått på plass et kompetansefond som sikrer arbeidstakere rett til etter- og videreutdanning uten tap av inntekt – og fondet åpnet for søkere i går.