Uke 23 inkludering på arbeidsmarkedet

For store deler av det ordinære arbeidsmarkedet går det for tiden stort sett bra.

Ledighetstallene har imidlertid økt jevnt og trutt siden renteøkningene tok til våren 2022, og er nå nesten 50 prosent opp. Sysselsettingen har også falt, og er nå 79,2 prosent blant de mellom 20 og 64 år – 2,3 prosentpoeng ned siden renteøkningene skjøt fart og nesten tre prosentpoeng bak regjeringens mål.

Det store antallet som står utenfor arbeidslivet, fortsetter altså å stå utenfor. Og de vil bli vanskeligere å inkludere jo lengre de er utenfor.

Ifølge NHO og Norges Bank etterspør arbeidsgivere riktignok mer arbeidskraft enn de kan få tak i, men det er knyttet til stillinger med klare kompetansekrav. De som står lengre unna arbeidsmarkedet har ikke denne kompetansen, og den økte ledigheten viser at arbeidsmarkedet har svekket seg som inkluderingsmotor de siste årene.

Knapphet på arbeidskraft er et gode. Det betyr at flere kommer i jobb og at vi er nære målet om full sysselsetting. Det gir også insentiver til arbeidsgivere til å strekke seg lenger for å få tak i arbeidskraft eller å ansette folk som står lenger unna arbeidsmarkedet og gi dem opplæring og det kompetansepåfyllet som trengs i stillingen.

Og alternativet til mangel på arbeidskraft, er arbeidsledighet – noe som koster samfunnet og den enkelte mye.

Derfor har regjeringen satt seg et sysselsettingsmål som sier at 82 prosent av alle mellom 20 og 64 skal være i jobb innen 2030. Det er bra å være konkret, og det er bra at det settes inn tiltak, som ungdomsgarantien, kompetanseløft og opptrapping av arbeidsmarkedstiltak er gode eksempler på.

Men det er et stort paradoks at disse tiltakene kommer samtidig som Norges Bank setter en så heftig brems på økonomien. For det viktigste virkemiddelet vi har for økt sysselsetting, er høy etterspørsel. Renteøkningene har rammet etterspørselen hardt. Det innebærer at den ene armen i den økonomiske politikken motarbeider hva den andre armen gjør. En slik fektekamp mot seg selv er det ingen som vinner på.

I sin spalte i Dagens Næringsliv denne uken peker sjeføkonom Roger Bjørnstad på dette, og spør hvor langt ledigheten må opp før Norges Banks vil reagere. De har i sitt mandat en viktig oppgave med å sørge for høy sysselsetting, men holder renta høy.

Kan det være de lener seg for mye på Navs ledighetstall, og ikke på det bredere AKU-tallet fra SSB? I SSBs tall finner vi nemlig flere enn bare de som har krav på dagpenger og melder seg aktivt til Nav. Der finner vi blant annet flere unge, mange ukrainere og andre som ikke har krav på dagpenger, men som likevel er å regne som reelt ledige og som må inkluderes for at våre sysselsettingsmål skal nås.

Det står ikke i Norges Banks mandat at de skal holde antallet på dagpenger lavt, men at de skal holde sysselsettingen høy. Da er det ikke de registrerte ledighetstallene fra Nav, men AKU-tallene fra SSB som gir mest relevant statistikk å lene seg på. AKU-tallene øker og tilsier at det nå er 129 000 arbeidsledige i Norge.

Som et ytterligere ledd i sitt ønske om å øke inkluderingen på arbeidsmarkedet sendte regjeringen nylig et forslag om å teste jobbskattefradrag for unge ut på høring. Forslaget, som innebærer å gi skattelette til en tilfeldig gruppe mellom 29 og 35 år, har blitt møtt med hyllest fra en rekke økonomer og med avvisning fra blant annet partiene Høyre og Venstre.

Også LO har uttalt seg kritisk til forslaget. Men ikke på grunn av forskningsdesignet eller metoden med tilfeldige utvalg, som er det økonomene ser ut til å ha festet seg ved, men fordi forsøket er alt for kostbart, og den potensielle gevinsten er for liten.

Det er flere grunner til at LO er skeptiske: 

• Det er komplekse årsaker til at folk er utenfor arbeidslivet, men for de aller fleste handler det ikke om vilje. Økonomiske virkemidler, som dette forsøket er, vil da gi liten effekt.
• Forsøket koster 500 millioner kroner. Målrettede tiltak rettet inn mot de ulike reelle årsakene til utenforskap vil koste mindre og gi langt bedre effekt.
• Renta har gjort at bedrifter ikke tar inn folk som står lengst unna arbeidsmarkedet, da er det ikke jobber å få selv om myndighetene bruker mye penger på de unge.
• Jobbskattefradrag øker ulikheten mellom de i jobb og de på trygd.
• At noen får skattelette og andre ikke, vil kunne ramme skattemoralen.
• Jobbskattefradraget vil øke marginalskatten kraftig for inntekt over øvre grense for fradrag, og vil kunne svekke arbeidstilbudet for de som opplever dette. 

LO håper regjeringen vil tenke seg om og komme tilbake med andre tiltak. For inkludering er viktig.

Annet fra oss: 

Vi vet for lite om hvem som eier hva i Norge. Det er ikke bare uheldig – det er i strid med EØS-retten. Nå har EFTA-domstolen slått fast at Norge må endre kurs, skriver LO, samt flere fagpersoner fra akademia, arbeidsliv, sivilsamfunn og media i Altinget denne uken. 

Er det farlig at det er politisk debatt om styringsrenta? For på hvilken måte skal egentlig høye renter her hjemme kunne påvirke effektene av et tollsjokk fra en gal mann i Det hvite hus? Det er et viktig spørsmål å stille oss i disse dager. For rentenivået påvirker så mange ting i økonomien, både vår personlige og landets. Derfor må vi bry oss om pengepolitikken. LO-økonom, Tiril Halvorsen, skriver om behovet for å gjennomgå mandatet til Norges Bank i Agenda Magasin. 

Hvorfor har vi egentlig en Exit-skatt og hvorfor er den lite populær blant landet rikeste? Tirsdag denne uken deltok LO-økonom, Marie Storli, i Rødgrønn Debatt på Kulturhuset og nå kan du se det hele i opptak. 

Her kan du lese sjeføkonom Roger Bjørnstad svare sjefanalytiker i Virke, Runar Wiksnes, om forsøket med jobbskattefradraget i Altinget. 

Følg LO-økonomene på Facebook!