Uke 13 Blå Kors Ikke all inkludering er billig og enkel

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
LOs økonomer på besøk hos Blå Kors sammen med NHO

Ikke all inkludering er billig og enkel

Vi har vært på besøk hos Blå Kors Arbeid og inkludering.

LO-økonomene

Dette ble sendt ut som nyhetsbrev fra LO-økonomene i uke 13. Meld deg på her. 

Full sysselsetting, eller arbeid til alle, har alltid vært en sentral målsetning for arbeiderbevegelsen. Den høye ungdomsarbeidsledigheten viser først og fremst at det er for lav etterspørsel etter arbeidskraft – de høye rentene er fortsatt en brems på norsk økonomi.

Men vi ser også en betydelig utfordring med kompetansemismatch i norsk arbeidsliv, med høy etterspørsel etter enkelte yrker innen helse og omsorg og høy ledighet innenfor eksempel byggenæringen. Nye kriger og global uro kan få uante konsekvenser for norsk økonomi i året som kommer og det er fare for at ledigheten vil øke ytterligere.  Regjeringen må bruke budsjettarbeidet til å styrke de verktøyene vi vet fungerer. Bekymringen for at unge ikke har nok insentiver til å jobbe, er det siste de trenger å tenke på.

Ledigheten er høy særlig blant unge som nå melder seg på arbeidsmarkedet i hopetall, men som likevel ikke får jobb. At unge ønsker jobb viser at det ikke skorter på motivasjonen til å jobbe. Det kan være at dyrtid, et vanskelig boligmarked og lav studiestøtte har bidratt. Det kan også være at regjeringens satsing på arbeidsmarkedstiltak har fungert. At flere har kommet seg fra ‘utenforskapet’ og ønsker å tre inn i arbeidsmarkedet er positivt, men da må det skapes jobber.

Felles for mange av de unge utenfor er at de står relativt klar til å jobbe dersom de får et tilbud. Disse er det det vi kaller nærme arbeidsmarkedet. Herfra går det gradvis over mot de som har mer behov for hjelp og mindre arbeidsevne. Lengst unna arbeidsmarkedet står de som står i fare for å bli varig uføre. Gruppen vi ofte omtaler som NEET er unge under 30 år som ikke er i arbeid eller utdanning/trening – de utgjør i dag 71 000.

Antallet med nedsatt arbeidsevne var i 2025 246 100 personer, 52 000 av disse er under 30 år. Denne gruppen har reelle utfordringer som gjør at terskelen ut i arbeidslivet ikke handler om økonomiske insentiver eller enkle personlige valg.

Derfor er ulike arbeidsmarkedstiltak innrettet mot og funker på ulike grupper. For eksempel er lønnstilskudd innrettet mot de nærmest arbeidsmarkedet, som har lite eller moderat hjelpebehov, mens tiltak som innebærer tilrettelagt arbeid og opplæring på jobb er tilpasset folk som har nedsatt arbeidsevne og har større behov.

De fleste er innom Nav og får r tildelt det tiltaket som best passer deres situasjon. For mange med nedsatt arbeidsevne er arbeidsforberedende trening (AFT) et godt tiltak.

AFT innebærer tettere og bredere oppfølging fra en eller flere veiledere med relevant kompetanse. Målet er fortsatt utdanning eller arbeid i ordinært arbeidsliv, men med en annerkjennelse av at veien dit ikke er rett frem. Arbeidsforberedende trening er et tiltak som leveres av ulike aktører, og vi i Samfunnspolitisk avdeling i LO besøkte en av dem forrige uke. Hos Blå Kors fikk vi se på nært hold hvordan de jobber med inkludering. Der fikk vi høre om unge som har mistet troen på seg selv, motivasjon og evne til å møte opp på avtalt sted til avtalt tid. For noen har tapsopplevelsene gjennom livet vært mange. Da blir jobb vanskelig, men langt fra umulig.

LOs økonomer på besøk hos Blå Kors
LOs økonomer på besøk hos Blå Kors. Foto: Truls Rogstad/Blå Kors

På Blå Kors møtte vi ansatte med unik kompetanse i å hente unge mennesker inn fra utenforskap. Mange trenger rammer, noen som ser dem og evne til bedre selvivaretagelse før de kan i det hele tatt drømme om en jobb. På tiltaket hos Blå Kors får de også nødvendig kursing, kompetansebevis og annen relevant jobbtrening som er nødvendig for å finne en arbeidsgiver som er villig til å ansette dem.  

Blå Kors og andre inkluderingsbedrifter som Fretex og Spire har tett kontakt med arbeidslivet og jobber med å matche behovene i næringslivet med kompetansen til de ledige.

Dette er tiltak som selvsagt koster penger. Men besparelsen for samfunnet i den andre enden er også enorm.

I fjor ble det ramaskrik da det viste seg at Nav hadde brukt langt mer penger på tiltak enn budsjettrammene ga rom for. Da strammet de inn på andre områder også.

Derfor ble økningen i tiltaksnivået utover høsten i fjor mye mindre enn vi normalt ser. Nav måtte sette på bremsen i tiltaksbruken etter budsjettsprekken i 2024. Nå når Nav ikke lenger må holde igjen på samme måte som i høst, er det forventet at tiltaksnivået framover vi ta seg opp. Det er isolert sett bra.

Men vi frykter at det kan bli en vridning fra de tyngre og dyrere tiltakene som AFT, til de enklere og billigere, som lønnstilskudd.

Hos Blå Kors har de måttet si opp flere veiledere og i dag er det lange ventelister for å få hjelp. Det mangler penger og ressurser til tiltak vi vet fungerer. Lønnstilskudd kan også være et nyttig virkemiddel, men kan aldri erstatte AFT i å hjelpe de som står langt unna arbeidslivet.

Nylig ble også reglene endret, slik at veilederne på Blå Kors, som kjenner arbeidssøkerne godt, også kan følge dem opp og gi veiledning i noe tid etter at de har fått seg en jobb. Det er bra. For mange kan oppfølging være viktig for også å kunne beholde en jobb.

I den politiske debatten om inkludering er det ofte mye fokus på økonomiske insentiver. Skattelotteriet og den nye integreringsstønaden er eksempler på det. Men det forutsetter at det er mange som står og teller på krona før de bestemmer seg for å ta en jobb. Vårt inntrykk er noe annet når det kommer til de som står relativt nærmere arbeidsmarkedet også, men særlig for de som står lenger unna.

Lønnstilskudd kan ved visse kriterier har en positiv effekt som må benyttes, men vi kan ikke la det gå på bekostning av dyrere og mer krevende, men ikke mindre viktige og gode tiltak som finnes i mange inkluderingsbedrifter og tiltak der ute.

Takk for besøket! 

Annet fra oss

Er norsk boligpolitikk «det store unntaket i velferdsstaten»? Den kommunale boligsektoren i Norge beskrives som en av de minste, mest behovsprøvde og markedsstyrte boligsektorene i Vest-Europa. Og nå øker bostedsløsheten. Kan vi fortsette sånn? På onsdag satte vi dette på agendaen og du kan se hele arrangementet i opptak her. 

Reaksjoner på økt rentebane fra Norges Bank kan du lese her, her og her. 

God påske!