Etter to avgjørelser i EU-domstolen i høst, har LO og forbundene tatt til orde for at deltidsansatte bør få overtidsbetalt fra første time. Denne uken fikk et deltidsansatt medhold i dette i tingretten.
Dommen vil gi reelle stillingsbrøker og flere heltidsansatte, og det vil øke forutsigbarheten for arbeid og inntekt for ti-tusenvis av deltidsansatte arbeidstakere.
Her er spørsmål og svar på en del sentrale problemstillinger.
Det stemmer at arbeidsgivere vil få høyere lønnsutgifter om deltidsansatte får overtidstillegg etter samme regler som heltidsansatte får i dag. Samtidig vil det ikke bli dyrere hvis arbeidsgiver utvider stillingene til reelt bemanningsbehov. Da blir den største endringen at arbeidsgiver må planlegge bemanningen bedre. Slik det er i dag, er arbeidshverdagen for deltidsansatte ofte uforutsigbar, både når det gjelder om de skal jobbe og når de skal jobbe ekstra.
Mange av våre medlemmer har langt mindre stillinger enn de ønsker, og opplever at de blir sett på som en arbeidskraftreserve som lederne kan hente fram etter eget behov.
Det er ikke lov å ansette nye folk i små stillinger uten at andre kvalifiserte deltidsansatte får tilbud om større stilling først. Derfor mener LO at overtidsbetaling for deltidsansatte vil føre til færre små stillinger, og heller mer heltid.
Det er rett og rimelig at deltidsansatte får likt betalt for å selge fritiden sin som heltidsansatte. Når det er så stort omfang av ekstravakter som det er i dag, tilsier det at reglene om et reelt stillingsomfang ikke følges.
Arbeidsgiver har styringsrett over hvordan de rigger bemanningen og hvilke stillingsstørrelser som tilbys de ansatte. Det er ikke arbeidstaker som bestemmer hvor stor stillingsstørrelsen skal være. Per i dag (til oktober 2025) er det kun 29 prosent av helsefagarbeiderstillingene som lyses ut som er heltid. Dette skaper mye frustrasjon både blant nyutdannede helsefagarbeidere, og de som ønsker å bytte jobb.
Parallelt gjør forbundenes tillitsvalgte en stor jobb med å fremme krav om utvidet stilling for deltidsansatte som har jobba mer enn stillingen tilsier de siste 12 månedene. Det er her utfordringen ligger, forteller de, ikke andre veien.
Mange arbeidsgivere bruker deltidsansatte for å dekke topper i bemanningsbehov, og ved sykdom. Hvis overtidstillegg utløses raskt, kan det bli vanskeligere å planlegge fleksibelt. Arbeidsgiver må planlegge stillingsstørrelsene etter bemanningsbehovet. Det vil bli dyrere å bruke deltidsansatte som fleksibel arbeidskraft, men det vil ikke bli dyrere enn det er å bruke heltidsansatte til det samme arbeidet.
Risikoen er at arbeidsgivere heller kutter i antall vakter eller innfører strengere begrensninger for deltidsansatte. Arbeidsgiver må tilpasse stillingsstørrelsene til det faktiske bemanningsbehovet til virksomheten.
Det vil bli dyrere å bruke deltidsansatte som fleksibel arbeidskraft fordi arbeid utover avtalt stillingsbrøk vil utløse overtidstillegg. Denne saken handler altså om hvor byrden for fleksibilitet skal ligge; for den enkelte deltidsansattes personlige økonomi og forutsigbarhet, eller arbeidsgivers budsjetter.
For å unngå kostnader, kan arbeidsgivere velge å redusere antall deltidsstillinger og heller ha flere heltidsansatte. Arbeidsgiver må tilpasse bemanningen til bemanningsbehovet. Arbeidsgiver kan fylle bemanningsbehovet med både deltids- og heltidsstillinger. Hvor mange heltids- og deltidsstillinger de ulike virksomhetene ser som nødvendig, vil nok variere fra virksomhet til virksomhet.
De som ønsker deltidsarbeid av personlige grunner (for eksempel studier, omsorgsansvar og helse), frykter at dette kan ramme dem. Disse kan fortsatt jobbe deltid hvis de inngår avtale om det, men det kan være at de får færre ekstravakter. Disse arbeidstakeren ønsker jo nettopp å arbeide deltid og den arbeidstiden som de har avtalt.
Dersom det er behov for merarbeid utover avtalt stillingsbrøk, vil det utløse overtidsbetaling på lik linje med heltidsansatte som jobber utover avtalt stillingsbrøk. Også for de som jobber deltid av disse grunnene, er det rett og rimelig at deltidsansatte får likt betalt å selge fritiden sin som heltidsansatte.
Det blir de samme utfordringene med å beregne overtidsbetalingen for deltidsstillinger som vi i dag har for heltidsstillinger.
De som ønsker det kan fortsatt jobbe deltid hvis de inngår avtale om det. Arbeidsgiver må tilpasse bemanningen til behovet. De vil kanskje få færre ekstravakter, men når de plutselig bes om å jobbe ekstravakter, vil de kompenseres for den uforutsigbarheten det innebærer, med overtidsbetaling.
Det er rett og rimelig at deltidsansatte får likt betalt for å selge fritiden sin som heltidsansatte. Overtidsbetalingen er en kompensasjon for at man jobber utover avtalt arbeidstid. Dette er en kompensasjon som bør være lik for både deltid og heltidsansatte.
I dag ansetter man sommer- og julevikarer, og vikarer for å dekke opp for ulike permisjoner. Ny overtidspraksis står ikke i veien for å inngå vikarkontrakter av denne typen. Også med den nye praksisen vil det være rom for å ansette folk midlertidig ved midlertidige behov, slik det er i dagens lovverk.
Vil ny overtidspraksis ødelegge for heltid?
Fra arbeidsgiversiden hevdes det at overtidsbetaling av deltidsansatte vil ødelegge for arbeidet med en heltidskultur. LO mener snarere at overtidsbetaling vil styrke arbeidet med å fremme heltid. Her er noen argumenter:
- En relativt stor andel av deltidsansatte ønsker å jobbe heltid. Det er også bakgrunnen for bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (paragrafene 14-1, 14-3 og 14-4 a). Overtidstillegg for ekstravakter/merarbeid vil gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette i reelle stillingsprosenter. LO bistår medlemmer i mange saker som gjelder utvidelse av stillinger.
- Det er arbeidsgiver som lyser ut stillinger og da velger deltid og ansetter på deltid. Som påpekt ovenfor: En stor andel stillinger i helse- og omsorg lyses ut som deltidsstillinger.
- Med så mye merarbeid/ekstravakter som vi ser at mange medlemmer har, overholdes ikke regelen i paragraf 14-9 om et reelt stillingsomfang.
- De fleste ansatte ønsker forutsigbarhet for arbeid, inntekt og fritid – noe de i større grad får med heltidsstilling.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post