Vi ser stadig tydeligere at motstanden mot likestilling er koordinert, målrettet og på ingen måte tilfeldig. Derfor betyr denne seieren mer enn et enkelt vedtak. Den viser at demokratier og rettighetsorienterte land fortsatt kan stå samlet når det gjelder, sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen.
Hun har deltatt i Norges offisielle delegasjon i år, og har sammen med spesialrådgiver med fagansvar for likestilling deltatt i arbeidet i forkant av, og under kommisjonens arbeid.
Flertallet ikke lar seg skremme av krefter som vil svekke kvinners rettigheter
Årets møte i FNs kvinnekommisjon (CSW) startet dagen etter den internasjonale kvinnedagen med tydelige forsøk fra USA og flere konservative land på å svekke innholdet. Det var særlig på områder knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter det ble forsøkt å svekke. Presset kom i form av alternative tekstforslag, uthuling av tidligere enighet og forsøk på å åpne hele erklæringen for nye forhandlinger.
Årets forhandlinger viste hvor dramatisk frontene i internasjonal likestillingspolitikk har blitt, sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen.
FNs kvinnekommisjon er den største og viktigste møteplassen for likestillingspolitikk. Hvert år samles regjeringer, forskere, fagbevegelse og sivilsamfunn i New York for å sikre at likestillingsarbeidet drives fremover. Årets tema «access to justice» innebærer særlig vektlegging av inkluderende og rettferdige rettssystemer, eliminering av diskriminerende lover, retningslinjer og praksis, samt håndtering av strukturelle barrierer.
Flere land brukte også begrepet «gender ideology» som et retorisk angrepspunkt mot arbeid mot kjønnsbasert vold, diskriminering og andre grunnleggende likestillingsområder. Det ble brukt bredt, ofte uten definisjon, og med mål om å delegitimere likestillingsarbeidet i FN.
Et sentralt stridsspørsmål gjaldt et vedlegg til Beijing‑erklæringen fra 1995. Et dokument som utgjør selve grunnmuren for det internasjonale likestillingsarbeidet. Forsøkene på å svekke dette ble oppfattet som en direkte trussel mot flere tiår med globalt arbeid for kvinners rettigheter.
At erklæringen ble vedtatt som planlagt den første dagen, trass i massivt press og høgt konfliktnivå, viser at flertallet ikke lar seg skremme av krefter som vil svekke kvinners rettigheter. Dette er en viktig politisk seier i en tid der etablerte likestillingsprinsipper blir utfordret oftere og mer aggressivt enn før, sier Kathrine Haugland Martinsen.
At flesteparten av FN‑statene valgte å beskytte innholdet, sikrer både legitimitet og kontinuitet for FNs kvinnekommisjon.
Årets forhandlinger viste hvor dramatisk frontene i internasjonal likestillingspolitikk har hardnet til. For første gang siden kommisjonen ble etablert i 1946 måtte medlemslandene stemme for å få på plass en slutterklæring.
Dette markerer et alvorlig brudd med konsensusmodellen. En modell som har vært bærebjelken for FN‑arbeidet for kvinners rettigheter i nesten 80 år. Når tidligere enighet settes til avstemning, øker risikoen for at rettigheter som har stått sterkt i flere tiår blir gjenstand for politisk spill og omkamper.
Når etablerte rettigheter i FN plutselig blir gjenstand for votering, åpner det for omkamper om standarder som tidligere har vært omforent. Lykkes land i å svekke én FN‑prosess, kan det skape presedens for å utfordre andre internasjonale avtaler. En utvikling som gjør hele det multilaterale samarbeidet mer sårbart. Nettopp derfor må fagbevegelsen stå samlet om å beskytte rammeverkene som sikrer arbeidstakeres og kvinners rettigheter globalt.
Til tross for presset vant flertallet fram. Den vedtatte erklæringen styrker det globale arbeidet for likestilling, stanser konkrete forsøk på tilbakeslag og sender et tydelig politisk signal om at kvinners rettigheter ikke er forhandlingsvare. Resultatet viser betydningen av at rettighetsorienterte stater sto samlet, og at fagbevegelsen internasjonalt bidro til å holde linjen når presset var som sterkest.
Denne seieren er viktig, men den kan ikke tas for gitt. Motstanden er reell, og derfor er det viktigere enn noen gang at vi står samlet. Når rettighetene våre utfordres, viser dette utfallet at vi fortsatt klarer å stå opp for hverandre, og å stå opp for kvinners rettigheter og likestilling, sier LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen.
For å sikre kvinners rett til arbeid, frihet fra diskriminering og grunnleggende menneskerettigheter må vi styrke alliansene som holdt stand, synliggjøre kreftene som driver tilbakeslagene og sørge for at forpliktelsene i erklæringen faktisk følges opp.
Kampen for likestilling er ikke over. Årets utfall viser at et internasjonalt flertall fortsatt er villig til å forsvare retten til et liv i frihet og trygghet med råderett over egen kropp og liv.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
