Alt-tekst Frihet, likhet, brorskap

Frihet, likhet, brorskap

Tidslinjen for den norske fagbevegelsen gir en kortfattet oversikt over fagbevegelsens rolle i utviklingen av norsk arbeidsliv. Fra tidlige organiseringer på 1800-tallet til dagens fagforeninger, viser den viktige milepæler og endringer som har formet arbeidslivet og velferdssamfunnet i Norge.

Alternativ tekst
1848

Foreningene nedkjempes

1848

Foreningene nedkjempes

Da de første arbeiderforeningene ble organisert i årene 1848-51, hadde arbeiderne verken stemmerett eller innflytelse på arbeidsplassen sin.
Alternativ tekst
Dette er en bildetekst som sier noe som hva bildet handler om eller hvem det handler om. Foto: En person med kamera på 1800-tallet.

Arbeiderforeningene organiserte nærmere 30 000 småkårsfolk i Norge, og krevde blant annet allmenn stemmerett. Men de ble møtt med en hard hånd fra myndighetetes side. Lederne ble fengslet, mange av dem i flere år.

Marcus Thrane var en av dem. Sammen med kona Josephine stiftet han den første foreningen i Drammen i 1848. Da han slapp ut 8 år seinere dro han til USA, slik mange småkårsfolk på denne tida var nødt til å gjøre.

Alternativ tekst
Dette er en bildetekst som sier noe som hva bildet handler om eller hvem det handler om. Foto: En person med kamera på 1800-tallet.
Alt-tekst Josephine Thrane
Josephine Thrane ble Norges første kvinnelige avisredaktør da mannen ble tiltalt, fengslet og dømt for å ha planlagt revolusjon i Norge. Foto: Per Hansen
Alt-tekst Pyramiden
1851

De første fagforeningene dannes

1851

De første fagforeningene dannes

Da de første arbeiderforeningene ble organisert i årene 1848–51, hadde arbeiderne verken stemmerett eller innflytelse på arbeidsplassen sin.
Alt-tekst Pyramiden
Det norske klassesamfunnet anno 1850, slik det ble framstilt i Arbeider-Foreningenes Blad.

I nederste etasje står arbeiderne; ovenpå deres skuldrer borgerskapet og pengeveldet; ovenpå disse embedsveldet, og øverst kongeveldet...

Arbeidere! Betenk hvilket tårn av tærende mennesker du har på dine skuldrer! Og dog betraktes du halvt som et dyr, der ingen mening må ha, enskjønt det er på dine skuldrer den hele bygning hviler.

Arbeiderforeningene organiserte nærmere 30 000 småkårsfolk i Norge, og krevde blant ­annet allmenn stemmerett. De ble møtt med en hard hånd fra myndighetenes side. Lederne ble fengslet, noen av dem i flere år. Marcus Thrane var en av dem. Sammen med kona Josephine stiftet han den første foreningen i Drammen i 1848. Da han slapp ut etter åtte år i fengsel dro han til USA, slik mange småkårsfolk på denne tida var nødt til å gjøre.

Alt-tekst Pyramiden
Det norske klassesamfunnet anno 1850, slik det ble framstilt i Arbeider-Foreningenes Blad.

Første forening

Arbeiderforeningene organiserte nærmere 30 000 småkårsfolk i Norge, og krevde blant annet allmenn stemmerett. Men de ble møtt med en hard hånd fra myndighetetes side. Lederne ble fengslet, mange av dem i flere år.

Marcus Thrane var en av dem. Sammen med kona Josephine stiftet han den første foreningen i Drammen i 1848. Da han slapp ut 8 år seinere dro han til USA, slik mange småkårsfolk på denne tida var nødt til å gjøre.

Alt-tekst Josephine Thrane
Josephine Thrane ble Norges første kvinnelige avisredaktør da mannen ble tiltalt, fengslet og dømt for å ha planlagt revolusjon i Norge. Foto: Per Hansen

Andre forening

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.

Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum.

Maleriet "Streik" av Theodor Kittelsen
1879

Arbeidere med lua i hånda

1879

Arbeidere med lua i hånda

I 1879 malte Theodor Kittelsen dette maleriet. Det heter "Streik", og på bildet ser vi arbeiderne komme inn til ledelsen for å fortelle at de legger ned arbeidet. Å nekte å selge arbeidskraften sin var ofte det eneste maktmiddelet arbeiderne hadde. Ved å stå sammen kunne de komme i en forhandlingsposisjon, i stedet for å bare akseptere det arbeidsgiverne bestemte.
Maleriet "Streik" av Theodor Kittelsen
Maleriet "Streik" av Theodor Kittelsen

Selv om arbeiderne her er i ferd med å sette i gang et sosialt opprør, ser vi hvor ærbødige og ydmyke de er. Selv når de kommer inn og varsler streik, kommer de bokstavelig talt med lua i hånda.

Da Einar Gerhardsen, Arbeiderpartiets leder og mangeårig statsminister i Norge seienre skulle oppsummere hva han var aller mest stolt over at arbeiderbevegelsen hadde fått til, sa han at det største var dette: At arbeidere ikke lenger måtte stå med lua i hånda overfor dem som hadde penger og makt.

Maleriet "Streik" av Theodor Kittelsen
Maleriet "Streik" av Theodor Kittelsen

Arbeidere med lua i hånda

Theodor Kittelsens maleri fra 1879 viser ydmyke arbeidere på besøk hos ledelsen med beskjed om at de skal streike.

Maleriet forteller historien om arbeidere som nekter å selge arbeidskraften sin i håp om å komme i forhandlingsposisjon ved å stå sammen, i stedet for å bare akseptere at arbeidsgiverne bestemmer.

Da Einar Gerhardsen, Arbeiderpartiets leder og mangeårig statsminister i Norge senere skulle oppsummere hva han var aller mest stolt over at arbeiderbevegelsen hadde fått til, var det at arbeidere ikke lenger måtte stå med lua i hånda overfor dem med penger og makt.

LO-tog
2022

Fortsatt kamp for menneskeverd

2022

Fortsatt kamp for menneskeverd

De siste 50 årene har Norge blitt rikere, også på mangfold. LO organiserer arbeidere fra nær sagt alle verdens land, og har ledet an i flere kamper for likeverd.
LO-tog
Fortsatt kamp. Foto: Per Persen

Kampen for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping er ikke en kamp LO kommer til å vinne én gang for alle. Men det er heller ikke en kamp LO har til hensikt å tape. Skal vi klare det, må norske og utenlandsfødte arbeidere stå sammen.

De siste tiårene har LO-familien utkjempet mange kamper for retten til faste ansettelser og likebehandling, uansett hvilket land man er fra og hvilket språk man snakker.

Kampen for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping er ikke en kamp LO kommer til å vinne én gang for alle. Men det er heller ikke en kamp LO har til hensikt å tape. Skal vi klare det, må norske og utenlandsfødte arbeidere stå sammen.

De siste tiårene har LO-familien utkjempet mange kamper for retten til faste ansettelser og likebehandling, uansett hvilket land man er fra og hvilket språk man snakker.

LO-tog
Fortsatt kamp. Foto: Per Persen
Alt-tekst Josephine Thrane
Josephine Thrane ble Norges første kvinnelige avisredaktør da mannen ble tiltalt, fengslet og dømt for å ha planlagt revolusjon i Norge. Foto: Per Hansen