Landsorganisasjonen i Norge

Fagopplæring

Yrkesfag fra skole til bedrift ingen løsning

- Yrkesfagene sliter med å reparere et oppdrag grunnskolen ikke har klart: å gjøre alle elever i stand til å mestre videregående skole, skriver LO-sekretær Trude Tinnlund i innlegg i Dagens Næringsliv 12. april.

Les innlegget i sin helhet her

Yrkesfag fra skole til bedrift ingen løsning

Yrkesfagene sliter med å reparere et oppdrag grunnskolen ikke har klart: å gjøre alle elever i stand til å mestre videregående skole.

I et svar på et innlegg fra Johan From og Hans Bonesrønning viser statssekretær Atle Simonsen (Frp) i Kunnskapsdepartementet i innlegg i DN 27. mars til at yrkesopplæringen kan bli bedre. Han nevner tiltak som partene i arbeidslivet har foreslått, og som regjeringen har gjennomført, slik som ny tilbudsstruktur og arbeid for flere læreplasser. Så langt er alt bra.

Men LO reagerer på noen underliggende antagelser i disse to artiklene som vi ønsker å kommentere. Problemet er ikke at yrkesfagene er for teoretiske eller at det er behov for større adgang til å søke seg til «fagbrev light».

Utfordringen med bedre gjennomføring i videregående opplæring ligger i stor grad i grunnskolen. Flere elever må lykkes i grunnskolen for å lykkes i videregående skole. Mer praksisfag og -metoder kan øke elevenes læringslyst og mestring, og kan i seg selv være en viktig inngang for å lære teori.

Det bør bli lettere å ta opp fag fra ungdomsskolen.

Yrkesfagene alene kan ikke løse inkluderingsproblemet. Dagens fagarbeidere er faglig dyktige, jobber selvstendig på oppdrag og deltar i innovasjon. Å senke kravene til fagarbeiderkompetanse vil svekke disse kvalitetene, samtidig som det reduserer mulighetene for jobbfastholdelse i et av verdens mest kompetansekrevende arbeidsliv. LO antar at regjeringen ikke ønsker å svekke disse kvalitetene.

Det vises til ordninger for tilpasset opplæring. For yrkesfagene har vi så mange ordninger at det blir vanskelig å skille dem fra hverandre, og flere av dem har Opplæringsloven gitt anledning til helt siden Reform 94 og før det.

Lærekandidatordningen er for elever som etter sakkyndig vurdering ikke anses å ha personlige forutsetninger for å gå et ordinært opplæringsløp med fag/svennebrev som siktemål.

Praksisbrev er et toårig løp med få fellesfag som ikke gir fag/svennebrev, men er ment til å motivere skoletrøtt ungdom til å begynne i videregående skole, for på sikt å kunne ta full kompetanse.

Praksiskandidat er derimot en dokumentasjonsordning der voksne med dokumentert fem års relevant praksis i lærefaget kan få sin kompetanse vurdert av fylkeskommunen for å få fremstille seg til fag-/svennebrev, uten å ta opplæring i skolen.

Det er Fylkestinget, det lokale demokratiet, som beslutter hvilke tilbud man vil gi sine unge og voksne i videregående skole.

LO ser at mens utdanningsforskere diskuterer flere inkluderingsmodeller, legger skolene til rette for lokale forsøk der hensikten er å komme ut med dobbel kompetanse, altså både fagbrev og studiekompetanse. Dette er populære tilbud hos unge og en del arbeidsgivere.

Det er ingen selvfølge at elever som er interessert i yrkesfag har dårlige karakterer eller er lite motivert for teori, men det foregår fortsatt segregering av elever til studiespesialisering og yrkesfag etter karakterer. Nå i yrkesfagenes år får vi fortsatt vitnesbyrd av typen «jeg ble rådet til å ta studiespesialisering fordi jeg hadde så gode karakterer». Skal vi få gjort noe med dette, må den yrkesfaglige utdannelsesretningen løftes hele veien fra grunnskolen til høyere yrkesfaglig utdannelse. Først da vil den oppfattes som likeverdig med den akademiske utdannelsesretningen, noe som vil være positivt for innsats, gjennomføring og søkning.

Yrkesfagene sliter med å reparere et oppdrag grunnskolen ikke har klart – det å gi alle elever en tilpasset grunnskoleopplæring som gjør dem i stand til å mestre videregående skole. Den reparasjonen vil heller ikke bedriftene ha gode forutsetninger for å kunne ta. De vil ha kvalifiserte søkere til sine læreplasser.

Det er ikke bare mangel på læreplasser, men i noen fag også et overskudd.

Trude Tinnlund, LO-sekretær

Flere aktuelle saker

Se alle artikler