Forakt for kunnskap - LO

Landsorganisasjonen i Norge

Fagopplæring
test

Forakt for kunnskap

- En stilltiende, men utbredt antagelse om at det ikke kreves særlig mye kunnskap eller kompetanse for å kunne holde et smelteverk, et sykehjem eller en byggeplass gående - i alle fall ikke så lenge det finnes leger, ingeniører eller andre med såkalt «høy» utdanning tilstede, skriver Jonas Bals, rådgiver i LO i dagens Klassekampen.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 24. april. Les det i sin helhet her.

Forakt for kunnskap

Vi trenger eksperter. Men hvem er ekspertene?

"Eg fekk beskjed om at eg hadde for gode karakterar til å ta yrkesfag, men eg tok yrkesfag lell. Eg har aldri angra." Det sa Barbro Auestad, tidligere operatør på Hydro Sunndal metallverk og leder i Sunndal Kjemiske Fagforeining, i dag områdeansvarlig i Industri Energi, i et portrettintervju her i avisa nylig. Jeg har ikke tall på hvor mange venner og kollegaer som har fortalt liknende historier. «Gode karakterer? Da har du ikke noe på yrkesfaglige studieretninger å gjøre!»

For yrkesfagene har ikke situasjonen blitt noe lettere av at det motsatte rådet gjerne blir gitt til de som sliter på skolen, enten det skyldes rus, ødelagte hjem, psykiske helseproblemer eller en kombinasjon av alt sammen. «Går det dårlig med deg sluser vi deg til yrkesfag, helt uavhengig om du har interesse eller anlegg for det de driver med der!» Resultatet er dårlige læringsmiljøer, der mange elever går glipp av den såkalte kompiseffekten. Du har få medelever som trekker deg opp, men ganske mange som kan dra deg ned.

Dette er dårlig gjort mot de som blir slusa til feil sted, og det er dårlig gjort mot de som har søkt seg til en utdanning med genuin interesse for de mulighetene faget og yrket gir. Urettferdigheten har mange årsaker, blant annet fordommer mot såkalt «praktisk arbeid»: En stilltiende, men utbredt antagelse om at det ikke kreves særlig mye kunnskap eller kompetanse for å kunne holde et smelteverk, et sykehjem eller en byggeplass gående - i alle fall ikke så lenge det finnes leger, ingeniører eller andre med såkalt «høy» utdanning tilstede.

Et ferskt eksempel på dette var den såkalte praksisjusteringen Kommunaldepartementet krevde i fjor høst. Da besluttet Direktoratet for byggkvalitet at de ville gi foretak med ansatte på ingeniørnivå godkjenning som utførende, uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev. Byggenæringens Landsforening og Byggmesterforbundet har kalt dette en helomvending i synet på foretakenes kompetanse og kvalitet. Tidligere har regelverket blitt tolket sånn at de som skal sikre gjennomføringen til et prosjekt skal være fast ansatt, og at det må finnes så mange med fag- eller svennebrev at arbeidet kan utføres etter rett faglig utførelse.

Dette synet på hvem sin kunnskap som teller, går igjen i den politiske behandlingen av spørsmålet: Når regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg om temaet er ikke partene i arbeidslivet representert. Dette er dessverre del av et mønster. Et annet eksempel er Helse Sør-Øst saken, der det kom for en dag at IT-utviklere utenfor Norge fikk tilgang til svært sensitive helseopplysninger om nordmenn. Helseminister Bent Høie hevdet at det ikke var blitt reist faglige innvendinger mot denne outsourcingen på forhånd, til tross for gjentatte advarsler blant annet fra ingeniørene i Nito - som Høie hadde nektet å møte fordi de ikke var fageksperter!

Resultatet av dette snevre synet på kompetanse, ekspertise og kunnskap er et samfunn der vi løser oppgaver på en dummere, dårligere og dyrere måte. Kanskje er ideen at det er det vi skal leve av etter olja - å rette opp våre egne feil? 

Jonas Bals, rådgiver i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler