Landsorganisasjonen i Norge

Fagskole

Fagskolene mer likestilte med høgskolene og universitetene

- Det er bra at regjeringen følger opp mange av tiltakene vi har tatt til orde for, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, men hun mener at regjeringen ikke går langt nok.

- I forslaget til ny fagskolelov som ble lagt fram i dag, etterlyser vi særlig åpning for opprykk til faghøyskoler. Det vil gi fagskolen mer reell status som høyere yrkesfaglig utdanning, sier Trude Tinnlund.

I forslaget til ny fagskolelov blir fagskoler betegnet som høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning skal gi studiepoeng samtidig som det åpnes for treårig fagskoleutdanning. Men loven åpner ikke for opprykk til faghøyskole nå, og regjeringen utsetter spørsmål om konvertering av studiepoeng og plassering i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

- En opprykkordning for fylkeskommunale fagskoler til statlige faghøyskoler kan gjøres etter fastsatte kriterier, noe tilsvarende dagens opprykkordning fra høyskole til universitet. Først da vil yrkesfaglig høyere utdanning bli et likeverdig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning, sier Tinnlund.

Tinnlund mener at en styrking av den yrkesfaglige karriereveien fra grunnskolen til topps i utdanningssystemet er helt sentralt for å øke yrkesfagenes attraktivitet og status. Og det er nødvendig for å bremse lavlønnsporet som er i ferd med å feste seg i lite organiserte deler av arbeidslivet.

- En slik styrking vil bidra til rekruttering av nok fagarbeidere med god spiss- og tverrfaglig kompetanse, redusere frafall i utdanningsløp, styrke innovasjons- og omstillingsevne, bl.a. gjennom bedre muligheter for etter- og videreutdanning og gi mindre kjønnssegregering i utdanningsløp og arbeidsliv.

I tillegg til å legge til rette for en opptrappingsordning til fagshøyskole, mener LO det er viktig at følgende blir fulgt opp i stortingets kommende behandling av ny fagskolelov:

Gradsbetegnelse 
Innføring av en gradsbetegnelse for fagskoleutdanning, som er forståelig og gjenkjennelig. LO vil ha "fagskolegrad" for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 fagskolepoeng/studiepoeng). "Høyere fagskolegrad" gis for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet (120 fagskolepoeng/studiepoeng). Vårt forslag til gradsbetegnelse er basert på en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet.

Plassering i kvalifikasjonsrammeverket.
Regjeringen åpner for at fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring, men sier ingenting om plassering av fagskoleutdanning på et høyere nivå enn dagens nivå (nivå 5). En konsekvens av at fagskoleutdanning nå skal bli høyere yrkesfaglig utdanning, gis studiepoeng og utvides til treårig utdanning må være at regjeringen åpner for plassering på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk. LO ber derfor Stortinget pålegge regjeringen å utrede en plassering av høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket. Dette er helt nødvendig for at fagskolen skal kunne identifiseres og videreutvikles som del av høyere yrkesfaglig utdanning.

Studiepoeng internasjonalt 
Studiepoeng på en fagskole må konverteres til The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). ECTS er utarbeidet av EU-kommisjonen for å få en felles standard for å lette overgangen for studenter mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. En slik presisering er nødvendig for å sikre internasjonalisering av fagskoleutdanning, og brukes over hele Europa. Hvis Norge velger å stå utenfor et slikt system, vil det hindre fagskolestudenter i å få sin høyere yrkesfaglig utdanning godkjent i andre land.

Studentens velferd og innflytelse styrkes
LO er positiv til at fagskolestudenter får styrket sin velferd og innflytelse på fagskolene. Fagskolene får rett til å delta i studentsamskipnad. Dette innebærer en styrking av studentenes velferdstilbud, på lik linje med andre studenter i Norge. Fagskolestudentene får styrket sin innflytelse gjennom representasjon og stemmerett i fagskolestyret, og fagskolene blir pålagt å legge til rette for studentorgan og et fungerende studentdemokrati.

Partene må sikres innflytelse
LO er positiv til at ansatte på fagskolene sikres representasjon og stemmerett, og at arbeidslivet i større grad skal få representasjon. I fag- og yrkesopplæringen er det gode tradisjoner for å inkludere partene i arbeidslivet i utviklingen av fagene (ILO-konvensjonen, artikkel 142). LO mener de samme fordelene må gjelde utviklingen av den høyere yrkesfaglige utdanningen. Derfor bør loven endres slik at det spesifikt vises til partene i arbeidslivet. Dette er nødvendig for å sikre at partene i arbeidslivet får tilbud om å være representert i fagskolestyrene.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler