Landsorganisasjonen i Norge

Arbeidsmarkedet
Foto: Trond Isaksen

Er flere syke inkludert i arbeidslivet i Sverige enn i Norge?

Det er vanskelig å sammenlikne sykefravær mellom land på en god måte. Det skyldes at fraværet måles på ulike måter og påvirkes av ulike systemer både for selve trygden, andre tilgrensende trygdeordninger og systemet for oppsigelsesvern. I et nytt samfunnsnotat fra LO prøver man likevel å se nærmere på om det er flere syke inkludert i arbeidslivet i Sverige enn i Norge.

For de mest sammenliknbare tallene har Sverige lavere sykefravær enn Norge i de siste nasjonale arbeidskraftsundersøkelsene (Labour Force Study, Eurostat, 2017), hhv. 2,5 mot 3,8 prosent, og har hatt lavere sykefravær siden 2006. Det som måles er andelen ansatte i alderen 20-64 år med sykefravær i minst fem dager. Tallet for Sverige er således to tredeler av det norske, og ikke halvparten som det ofte hevdes. Nyere tall fra OECD angir antall kompenserte arbeidsdager tapt pga sykdom per sysselsatt person per år og her er forskjellen mellom Norge og Sverige liten. Dette kommer vi tilbake til mot slutten av notatet.

I debatten om sykelønnsordningen i Norge vises det ofte ukvalifisert til tall for sammenlikning. En viser også til at Sverige har 1 karensdag og lavere kompensasjonsnivå etter det (ca. 80 prosent), og at dette er årsaken til forskjellen. Karensdag har Sverige hatt siden 1990-tallet, og kompensasjonsnivå rundt 80 prosent siden 1993, med små justeringer underveis.

I dette notatet argumenterer vi for at dette ikke er en gyldig innfallsvinkel til denne forskjellen. Det som i første rekke har slått ut på det svenske sykefraværet, både opp- og nedganger, er myndighetenes initiering av omfattende regelendringer og Försäkringskassans inngrep i forhold til muligheten til å få, og å få fornyet, sjukpenning og å få sjukersättning (tilsvarer uføretrygd).

Samfunnsnotat Er flere syke inkludert i arbeidslivet i Sverige enn i Norge?

Flere aktuelle saker

Se alle artikler