Bedre med bitte små renteøkninger - LO

Landsorganisasjonen i Norge

Boligpolitikk

Bedre med bitte små renteøkninger

- Mange boligeiere har ikke erfaring med annet enn superlave renter. Varsomhet og kortere steg må til når renten settes opp, skriver LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i Dagens Næringsliv.

Les innlegget i sin helhet her.

Bedre med bitte små renteøkninger

Mange boligeiere har ikke erfaring med annet enn superlave renter. Varsomhet og kortere steg må til når renten settes opp.

Med årtusenskiftet kom verden inn i en ny økonomisk epoke, der hovedproblemet har vært lav global etterspørsel og lav prisvekst. Det er særlig tre viktige forklaringer:

  • Den kommende eldrebølgen gir i nær sagt alle land økt sparing for å finansiere alderdommen.
  • Kinas inntreden i verdenshandelen har økt kostnaden for nødvendige råvarer, men samtidig redusert prisene på forbruksvarer. Arbeidstagerne står svakere og arbeidsgiverne sterkere.
  • Arbeidstagerne har mistet forhandlingsmakt og sitter nå igjen med mindre av verdiskapingen. Det gir lavere lønnsvekst og lavere forbruksvekst.

Rentepolitikken, som var rigget for å bekjempe høy inflasjon, måtte tilpasse seg det nye regimet med rekordlave renter. Etter litt famling nådde styringsrenten i Norge det som den gangen var et rekordlavt nivå på to prosent i 2004. Etter en kortvarig renteheving før finanskrisen, ble renten raskt redusert enda mer etter at pengemarkedene kollapset i 2008. Ytterligere nedgang kom med den påfølgende statsgjeldskrisen og jobbkrisen.

Styringsrenten i Norge har nå vært på 0,5 prosent i to år. I andre land er den enda lavere. Noen land har til og med negative styringsrenter.

Nå må vi forberede oss på en periode der rentene gradvis vil øke, etter 14 år med ekstremt lave renter. Norges Bank har varslet renteøkninger i september. Det er ikke noe nytt. Norges Bank har en lang tradisjon for å avlyse disse. Denne gangen er det imidlertid mer grunn til å ta prognosene alvorlig.

I USA er rentene allerede hevet i flere omganger, og sentralbanken der vil redusere beholdningen av obligasjoner som den har kjøpt for å presse de lange rentene ned.

Økte renter internasjonalt påvirker også oss her hjemme. Vi har allerede sett hvordan renteøkninger i USA har ført til global uro i aksjemarkedene. Vi bør også være bekymret for kraftige utslag i kronekursen. Med økte renter revurderer investorer og fond sine porteføljer. Kapital kan bli trukket ut av eiendom, aksjer og risikofylte valutaer og inn i trygge havner, som amerikanske og tyske statsobligasjoner.

Vi er, med en liten, råvarebasert valuta, ikke upåvirket av slike store internasjonale kapitalbevegelser.

Men vi er også sårbare for egne rentehevinger. Både husholdninger og bedrifter har fått god tid til å tilpasse gjeldsnivået til de lave rentene. De som vil inn på boligmarkedet, har ikke hatt noe annet valg enn å ta opp høy gjeld. Figuren viser husholdningenes gjeld i forhold til deres inntekt. Vi ser tydelig hvordan rentenedgangen har slått inn i gjeldstallene. Nå utgjør de 234 prosent av disponibel inntekt.

Også våre kapitalmarkeder er overpriset hvis rentene stiger. Det gjelder ikke minst boligmarkedet. Det er skummelt å tenke på at det meste av denne gjeldsveksten ikke ligger trygt forvart i folks hus og hjem, slik de selv tror. Gjeldsveksten er riktig nok dyttet inn boligmarkedet, men i hovedsak som boligprisvekst.

Et hus i dag «produserer» like mye boligtjenester som for 14 år siden, men har dobbelt så høy pris. Gjelden er altså knyttet til illusoriske verdier. Renteøkninger vil redusere boligprisene, men ikke gjelden.

Sterkt fallende boligpriser vet vi fører til kraftig innstramning i forbruket. Dermed smitter selv en moderat renteoppgang raskt over i arbeidsmarkedet. Det er viktig å ivareta hensynet til både finansiell og realøkonomisk stabilitet i en periode der rentene gradvis vil heves.

Det lave rentenivået kan ikke vare evig. Når økonomien er klar for det, må rentene heves. Vi har imidlertid ingen historisk erfaring med hvordan responsen blir etter en så lang periode med lave renter. Hvordan tilpasser husholdningene sitt forbruk og sin boligetterspørsel? Det tilsvarer over halvparten av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Faller dette, kan vi oppleve et stort tilbakeslag i produksjon og sysselsetting.

Norges Bank har hittil holdt seg til å endre renten med kvarte prosentpoeng. Selv siste rentenedgang fra 0,75 til 0,5 var på et kvart prosentpoeng, til tross for at det faktisk utgjorde en nedgang på hele 33 prosent. En økning på et kvart prosentpoeng nå innebærer en 50 prosents økning.

Norges Bank bør heller gå over til å bruke kortere steg, for eksempel 0,1 prosentpoeng.

Små renteøkninger kan gi store kapitalbevegelser, med alvorlige konsekvenser for kronekurs, produksjon og sysselsetting. 14 år med lavrentepolitikk krever en svært forsiktig tilbakevending til mer normale rentenivåer. Vi må lære av erfaringene underveis og bruke mindre skritt enn tidligere.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

 

Flere aktuelle saker

Se alle artikler