Landsorganisasjonen i Norge

EØS- avtalen og streikeretten

Norge er, i motsetning til EU, allerede bundet av Den Europeiseke Menneskeretskonvensjon, EMK. Dette er en viktig forskjell. EU og EØS er to helt forskjellige systemer. Hvis det for Norges del oppstår en konflikt mellom EØS og EMK, så er det alminnelig antatt at EØS-avtalen må vike, med andre ord kan EØS-avtalen etter norsk rett ikke gis forrang for EMK, og dette er et spørsmål som er helt opp til nasjonale domstoler, i siste omgang Høyesterett, å ta stilling til (EFTA domstolen blir ikke engang rådspurt om hvordan en slik traktatkonflikt skal løses).

Publisert 01.03.16, endret20.05.16 Av: Olav Andresen

Streikeretten under EØS tolkning
La oss tenke at Høyesterett, eller annen norsk domstol, i en konkret sak kommer til at det foreligger brudd på streikeretten ut fra en ren EØS-tolkning. I et slikt tilfelle må norske domstoler gjøre et valg – skal de følge EMK, som verner streikeretten, eller skal de norske domstoler følge EØS-avtalen? I EFTA-landene må en slik konflikt avgjøres på grunnlag av nasjonal rett, ikke EU/EØS rett. I en norsk kontekst betyr dette at spørsmålet må løses av Grunnloven og de forpliktelsene som avledes av lover innført av EMK og EØS. I Norge er EØS-avtalen fra 1992 og den sier i § 2 at lovgivning som implementerer Norges forpliktelser etter EØS-avtalen har forrang for andre lover. Likeledes sier loven vedtatt i 1999, som verner grunnleggende menneskerettigheter i norsk lovverk, i § 3 at de konvensjoner og protokoller det henvises til har forrang over annen lovgivning. Disse to bestemmelsene tar dermed ikke i betraktning at det teoretisk kan oppstå en konflikt mellom EØS og EMK.

Hvilket valg skal da domstolene gjøre hvis de står ovenfor en slik situasjon – begge lovene kan ikke gis forrang samtidig hvis de strider mot hverandre?

Det første man skal merke seg er at EØS-avtalen ikke er nevnt med ett ord i vår grunnlov. Menneskerettighetene har derimot grunnlovsstatus. Grunnloven § 92 fastslår Statens plikt til å respektere og beskytte menneskerettighetene slik denne er nedfelt i Grunnloven og i internasjonale traktater som er bindende for Norge. Organisasjonsretten, herunder retten til å opprette fagforeninger, er også uttrykkelig hjemlet i Grunnlovens § 101. Om denne retten etter norsk lov også omfatter retten til å føre arbeidskamp, er ikke eksplisitt nevnt i Grunnloven, men hele poenget med å stifte fagforeninger er muligheten til å handle kollektivt mot en arbeidsgiver og streikeretten er uttrykkelig vernet i artikkel 11 i EMK (som tilsvarer Grunnloven § 101). Forskjellen i grunnlovsrangen mellom EMK og EØS må i alle fall føre til at forpliktelsene pålagt gjennom EMK har høyere rang enn EØS-avtalen i norsk lov, altså må EØS vike ved eventuell motstrid.

Norske eksempler
Siden EØS-avtalen ble vedtatt i 1992 har Arbeidsretten avsagt mer enn 500 dommer. Kun i en sak har Arbeidsretten bedt om råd fra EFTA-domstolen. Det var KLP-saken i 2002 hvor LO ble gitt fullt medhold i en enstemmig dom og 18 millioner i saksomkostninger. Det er ikke ett eksempel fra Arbeidsretten på at EØS har underkjent faglige rettigheter eller arbeidstakerrettigheter. Vi har eksempler fra Arbeidsretten på det motsatte, f.eks. deltidspensjonssaken som LO førte mot KS med bakgrunn i likebehandlingsreglene. I den saken fikk LO/Fagforbundet fullt medhold i at de som arbeidet mindre enn 14 timer, i hovedsak kvinner i deltidsstillinger, skulle være omfattet av pensjonsordningen.

Svensk eksempel
EU domstolens avgjørelse på Laval-saken har ikke fått noen direkte betydning i Norge. Vi fikk vår ”Laval-sak” i 2013 med Verftssaken, og med det motsatte resultat av Laval-dommen. Forskjellene i resultat kan forklares med frontfagets betydning for norsk lønnsdannelse og at Norge, i motsetning til Sverige, har et system med allmengjøring av tariffavtaler. Illustrerende for forskjellen mellom EU og EØS på dette punkt er at mens europeisk fagbevegelse gikk i tog mot Laval-avgjørelsen, så raste NHO og arbeidsgiversiden over at EØS-avtalen gikk for langt i å akseptere nasjonale tiltak mot sosial dumping (inkl klaget Norge inn for ESA).

Finsk eksempel
For EUs egen del fikk de for kort siden saken om reise opphold og kost skal komme i tillegg til minstelønn (C-396/13) (finske elektrikerdommen), som går i en helt annen retning enn Laval, og som DEFS og andre har tatt imot med glede. Dette retningsskiftet viser at EU-domstolen ikke er immun mot kritikk fra europeisk fagbevegelse. Dette har også skjedd tidligere. Derfor har EU i dag et pågående arbeid , pålagt av Lisboatraktaten,for å bli medlemmer i EMK.

Basert på LOs internasjonale avdelings faktanotater.

Les i pdf

Få tilsendt månedlige faktaark fra LOs internasjonale avdeling.

 

 

Flere aktuelle saker

Se alle artikler