Landsorganisasjonen i Norge

Internasjonalt

Er ikke sikkerhetsloven lik for alle, Sanner?

- Det er relativt opplagt at det ikke kan gjelde lavere krav til statsråder enn for andre norske borgere, og de minimumskrav som sikkerhetsloven oppstiller vil i praksis også stilles til statsråder, skriver Atle Sønsteli Johansen, leder av LOs juridiske avdeling i dagens Klassekampen.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 10. august. Les den i sin helhet her: 

Er ikke sikkerhetsloven lik for alle, Sanner?


Sikkerhetsloven krever at personer som har tilgang til gradert informasjon skal sikkerhetsklareres. Det er praksis for, og fremgår av loven, at statsråder er unntatt fra sikkerhetsklarering.

Demokratihensyn begrunner dette unntaket, blant annet vil det være uheldig om en underliggende etat i praksis kunne avgjøre hvem som skal sitte i regjering. Etter vårt system er det derfor den til enhver tid sittende statsminister som har ansvar for å vurdere om statsrådene er egnet/skikket i sikkerhetssammenheng. I siste omgang kan Stortinget utøve kontroll med de vurderinger som gjøres av statsminister/ regjering.

Det er relativt opplagt at det ikke kan gjelde lavere krav til statsråder enn for andre norske borgere, og de minimumskrav som sikkerhetsloven oppstiller vil i praksis også stilles til statsråder. Mange vil mene det bør stilles strengere krav til statsråder enn andre borgere, men et slikt standpunkt har ikke lovgrunnlag og praksis kan nok variere noe avhengig av regjering/statsminister og de historiske omgivelser.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har uttalt til media at det ikke er fremkommet noe i Sandberg saken som ville vært av betydning for en eventuell sikkerhetsklarering. Det er åpenbart feil.

Advokatene i LO har lang erfaring med å behandle saker om sikkerhetsklaring for våre medlemmer, enten de arbeider i forsvaret, i utenriksdepartementet eller i andre ledende stillinger. Det avgjørende for spørsmålet om sikkerhetsklarering er om personen anses for å være «sikkerhetsmessige skikket».

Hvis det er grunnlag for reell eller rimelig tvil om vurderingen, skal sikkerhetsklarering ikke gis, se lovens paragraf 21. Brudd på sikkerhetsregler er særlig alvorlig og tillegges særlig stor betydning. I mange saker vil enkeltstående sikkerhetsbrudd i seg selv medføre at personen ikke får sikkerhetsklarering, eventuelt får nedgradert sikkerhetsnivå.

Vi har mange eksempler på at arbeidstakere ikke har fått sikkerhetsklarering for langt mindre alvorlige forhold enn det som har fremkommet i «Sandberg-saken». At det åpenbart er rimelig tvil om Sandberg er «sikkerhetsmessig skikket» til å håndtere informasjon på regjeringsnivå skyldes en hel rekke forhold:

- Sandberg var godt kjent med sin «meldeplikt», men unnlot likevel å informere regjeringen eller statsminister om sin feriereise.

- Et klart brudd på regjeringens egen sikkerhetsinstruks.

- Forholdet er spesielt alvorlig fordi reisen gikk til Iran, et land som utgjør en særlig sikkerhetstrussel mot Norge.

- Han tok også med seg jobbtelefonen på reisen til Iran til tross for klare instrukser om forbud – som han var kjent med.

- Han har tidligere tatt med seg jobbtelefon til andre land (Kina) som også står på PSTs trusselliste.

- Han kan ha brutt sikkerhetslovens paragraf 12 som pålegger enhver (også statsråder) å beskytte gradert informasjon.

- Han har nylig innledet et forhold til en 30 år yngre kvinne, med dobbelt statsborgerskap og gode kontakter til Iran og regimet.

- Sandbergs første reaksjon etter å ha kommet tilbake til Norge, før samtaler med statsministeren, viste at han verken forsto eller tok innover seg alvoret i sine sikkerhetsbrudd.

Sanners uttalelse kan gi inntrykk av at norske sikkerhetsmyndigheter har en nokså liberal praksis hvor brudd på sikkerhetsregler ikke nødvendigvis tillegges særlig stor vekt for en sikkerhetsklarering. Det er feil, og det er unødvendig av regjeringen å skape tvil om hvordan sikkerhetsloven forstås, og hvilke konsekvenser det får for «folk flest» som ikke viser en «sunn dømmekraft» i omgang med fortrolig informasjon.

Atle Sønsteli Johansen, leder av LOs juridiske avdeling

Flere aktuelle saker

Se alle artikler