Landsorganisasjonen i Norge

Arbeidsmiljø

Ikke blitt tryggere for gjestearbeidere i Norge

I dag er det 10 år siden dødsbrannen i Drammen, der syv polske gjestearbeidere mistet livet. - Dessverre har det ikke blitt tryggere, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

- Dessverre ble brannen, og det som skjedde etterpå, et bilde på hvor dårlig rustet Norge har vært i møtet med en historisk høy arbeidsinnvandring fra Øst- og Sentral-Europa, sa LO-sekretær Trude Tinnlund, som holdt appell under minnemarkeringen.

Fellesforbundet arrangerte i dag en minnemarkering 10 år etter den verste dødsbrannen i nyere norsk historie. Sju politiske arbeidere døde i brannen på Gulskogen i Drammen. Andre var heldigere, og overlevde – men flere sliter med senskader, både fysiske og psykiske.

320 prosent høyere risiko
Antallet polske arbeidsinnvandrere til Norge er mer enn doblet siden 2008, men i følge Fellesforbundet har det ikke blitt tryggere for gjestearbeidere i Norge i løpet av de siste ti årene.

Fra en rapport under utarbeidelse fra De Facto, Kunnskapssenter for fagorganiserte, kommer det frem at dødsulykkerisikoen for østeuropeiske arbeidere fra EU-land er 320 prosent høyere  enn for norske arbeidstakere.

Arbeidstilsynet mener mer risikofylte arbeidsoppgaver, svakere sikkerhetskultur og løs tilknytning til arbeidslivet er noen av årsakene til dette.  

Useriøse aktører har fikset fasaden
LO har nå stilt en rekke krav til Regjeringen for å trygge arbeidssituasjonen for gjestearbeidere i Norge.

- Omfanget av arbeidslivskriminalitet i Norge har ikke blitt mindre, sier LO-sekretær Trude Tinnlund . Hun mener useriøse aktører har tatt i bruk nye metoder.

Tinnlund viser til en rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) der det hevdes at de nå fremstår med en fin fasade i myndighetenes registre og overfor kunder og leverandører. Dette kan være tegn på at kriminelle aktører har tilpasset seg oppmerksomheten rundt arbeidslivkriminalitet og etatenes innsats, ifølge rapporten.

- Uverdige boforhold avdekkes også med jevne mellomrom, men bevisstheten rundt dette har blitt større, sier Tinnlund.

Hun frykter likevel at en lignende brann som Gulskogen kan skje igjen.

- Det er et enormt press på å få arbeidskrafta billigst mulig, og det inkluderer kostnader knyttet til boutgifter og kost.

Økt organisasjonsgrad
I LOs innspill til regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er tiltak for økt organisasjonsgrad det viktigste.

Skattefradraget for fagforeningskontingent har nå stått nominelt stille siden 2013. Det er vanskelig å ikke oppfatte dette som en klar holdning fra regjeringen om å prioritere ned og fase ut fradraget. Reelt sett er det blitt redusert ned nærmere tjue prosent siden 2013.

- I byggebransjen begynner organisasjonsgraden å bli faretruende lav -i Oslo nærmer den seg ti prosent. På landsbasis, og for arbeidslivet sett under ett, er vi nå under 50 prosent, påpeker Tinnlund.

Blant de med de laveste lønningene og svakeste organisasjonsgraden, så har det knapt vært reallønnsutvikling det siste tiåret.

- Dette bør bekymre oss mye mer enn det gjør. Og det bør møtes med kraftfull politikk, avslutter Tinnlund.

LOs innspill til regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet

Flere aktuelle saker

Se alle artikler