Uttalelse om statsbudsjettet: Kutt i formuesskatt og mindre til de ledige

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Uttalelse om statsbudsjettet: Kutt i formuesskatt og mindre til de ledige

Pandemien har rammet befolkningen skjevt. De med lavest lønn og usikker jobb er rammet hardest. Politikk må rette opp i dette, men regjeringen prioriterer de aller rikeste.   Det heter det i en uttalelse fra LOs sekretariat.

Formuesskattekuttet er designet for å treffe de aller, aller rikeste. Regjeringen kaller det kutt på arbeidende kapital, men det er her sparebøssen til de rikeste ligger. Det skaper ikke nye arbeidsplasser. I stedet bidrar dette til lavere skattemoral og følelsen av urettferdighet blant folk flest, når skatten til de rikeste blir lavere enn til arbeidsfolk. Pengene skulle heller blitt brukt til å skape jobber og kvalifisere flere til det norske arbeidslivet. Nå øker ulikheten ytterligere. Vi har fra SSB-forskere fått vist hva det tilbakeholdte overskuddet i bedriftene har betydd for ulikheten. Nå skal de også betale langt lavere formueskatt på dette overskuddet. Den økte aksjerabatt gir ikke mer investeringer og sysselsetting. Lettelser for aksjonærer og bedriftseiere betyr ikke økt, men redusert sysselsetting ifølge forskning regjeringen selv har bestilt. Det gir en ny milliardgave til millionærene. Forslaget vil også øke forskjellene og reduserer samlet etterspørsel innenfor rammen av oljepengebruken.

Det er et slag i ansiktet til de 200 000 permitterte og arbeidsledige som nå betaler den tøffeste prisen for krisen.  Arbeidsledige og permitterte får derimot kutt i dagpengene fra nyttår mens maksimal permitteringsperiode reduseres fra 52 til 26 uker fra 1. juli. Samtidig som ingen av dem som går på dagpenger, får opptjent feriepenger til neste år.

I forslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet kan vi ikke se at de foreslår å forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Kulturministeren har, gjennom sine forslag til forlengelser av koronatiltakene, erkjent at koronakrisen vil få store konsekvenser for kulturlivet og kulturnæringene langt inn i 2021. Det blir derfor særdeles merkelig at ikke regjeringens følger opp i Statsbudsjettet. Det er 3500 kulturarbeidere som har dratt nytte av ordningen, og 20 000 selvstendig næringsdrivende totalt.

Bekymret for kommunene og statlige etater

LO er bekymret for kommuneøkonomien og mener overføringene til kommunene for 2021 er for små til å møte de store utfordringene skole-, sosial-, helse- og omsorgstjenestene nå står overfor.  Fire av ti kommuner har allerede gjennomført kutt eller har vedtatt kutt i kommunale tjenester. Ytterligere 4 av 10 vurder det. De frie inntektene til kommuner og fylker økes med 2 milliarder kroner. Dette er historisk svakt og kommer til å ramme de ansatte og dem som er avhengige av velferdstjenestene. Ikke minst gjelder dette barn og unge som har fått grunnlaget for sosial og faglig utvikling drastisk endret. 

Det er tid for å tette gapet mellom etterspørsel og tilbud i økonomien, slik at arbeidsløse og permitterte kan komme raskest mulig tilbake i jobb. Her spiller kommunene en nøkkelrolle. Da må kommunene ikke bare opprettholde sysselsettingen, men øke den. I tillegg bør kommunene få økte midler til investeringer i nye bygg og veiprosjekter, og til vedlikehold på grunn av et stort etterslep. Det skaper sysselsetting i private virksomheter. Uten betydelig økte overføringer fra staten er dette ikke mulig.  

Regjeringen sier den vil komme tilbake til hvor mye kommunene skal få kompensert for ekstrautgiftene og tap av inntekter til å håndtere pandemien. LO mener det ikke er godt nok. Det er nå kommunene planlegger neste års budsjetter. Det er nå kuttene kommer. Det må gis bevilgninger til kommunene, og ikke bare vage garantier, slik at de kan opprettholde velferden og de nødvendige kommunale tjenestene.

Det er positivt med økningen på Petroleumstilsynet, og særlig Arbeidstilsynets budsjett, men det er i realiteten ikke tilstrekkelig for å kompensere for det faktum at Arbeidstilsynets tradisjonelle tilsyn med virksomhetenes arbeidsmiljøarbeid har blitt svekket. Flere år med ostehøvelkutt, uten reell økning av driftsmidler, har skapt et stort gap som må fylles for å sikre arbeidstakere i Norge. Dette skjer samtidig som regjeringen legger stor vekt på forebyggende arbeidsmiljøarbeid i IA-avtalen. Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til å håndtere både kjerneoppgaver, inklusive nye tilsynsoppgaver, og arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Godt dokumenterte problemer i norsk arbeidsliv tilsier en mye sterkere satsing på Arbeidstilsynet, der tilsynets kontroll- og forebyggingskapasitet tilsvarer situasjonen i arbeidslivet.   

For lite til arbeidsmarkedstiltak og kompetanse

Antallet arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak har gått ned fra februar til september, til tross for kraftig økning i arbeidsløsheten. Over tid har det vært en tendens til at de som står utenfor arbeidsmarkedet har gjort det stadig lenger, og det er vanskeligere å komme inn i arbeid igjen. Om lag 600 000 voksne har manglet videregående opplæring samtidig som andelen på opplærings- og utviklingstiltak hos NAV har falt.  

Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett i mai, kom ingen ekstra midler til arbeidsmarkedstiltak. Det på tross av at landet sto midt oppe i en alvorlig ledighetskrise.  

Nå foreslår regjeringen å øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak med 825 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021, tilsvarende 7000 plasser. Det er bra at regjeringen nå erkjenner betydningen av arbeidsmarkedstiltakene, men behovet er langt større enn det regjeringen legger opp til. I forhold til behovene trengs enda mer. Det er stort behov kompetanseheving og oppfølging både blant ordinære arbeidsløse og blant dem som står lenger unna arbeidsmarkedet, som f. eks. AAP-mottakere og ungdom som hverken er i jobb eller utdanning. Dermed reduseres sjansen for å få folk tilbake i fast arbeid. Vi har 200 000 ledige i landet. Økningen regjeringen legger opp til er for lite og kommer for sent.  

Boligmarkedet 

I en tid der boligprisene stiger og det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, senker regjeringen den maksimale eiendomsskattesatsen på bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille, og øker dermed skjevfordelingen mellom de som eier og de som ikke kommer inn på boligmarkedet. Endringen rammer i tillegg økonomisk vanskeligstilte kommuner hardt. Budsjettet har også lyspunkter. Husbanken får økt sin låneramme med 4 milliarder som gir rom for fortsatt satsning på ordningen med startlån. Dette er en god prioritering som kunne vært ytterligere styrket. Det som trengs nå, er en helhetlig satsning på økt boligbygging og en mer sosial boligpolitikk. Offentlig sektor kan blant annet bidra ved å finansiere flere studentboliger, ikke færre slik det er lagt opp til i statsbudsjettet. 

CO2-håndtering 

Det er viktig at satsingen på CO2-håndtering nå endelig kommer i gang i Brevik. For å sette fart i det grønne skiftet er det ikke nok med satsing bare på ett sted. Her må flere teknologier stimuleres samtidig. Prosjektet på Klemetsrud i Oslo må realiseres. 

Luftfart

LO er glade for at Stortinget i sine krisepakker tidligere i år ga flyselskapene avgiftsfritak og at det ble bevilget midler til kompensasjon til FOT-rute-operatører og statlig kjøp av innenlandske flyruter. Men med den enorme krisen som har rammet luftfarten så er vi skuffet og overrasket over regjeringens manglende tiltak og ambisjoner for en kriseutsatt luftfartsnæring i statsbudsjettet for 2021, og at det ikke er kommet på plass en krisepakke.

LO er også skuffet over at regjeringen i budsjettforslaget ikke er mer offensiv i kampen for arbeidstakerrettigheter og mot kreative selskapsstrukturer. Forretningsmodeller som ødelegger for rettferdige konkurransevilkår og ansattes arbeids- og lønnsvilkår må bekjempes. I lys av koronaepidemien er det særlig viktig å ha en offensiv holdning til aktører som forsøker å oppnå konkurransefordeler på bekostning av de som driver skikkelig.

Innlands helikoptersektor er preget av en langt dårligere ulykkesstatistikk enn resten av bransjen. Det er et stort problem, som krever målrettet innsats for å få bukt med. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har ett eneste forslag til tiltak for å bedre helikoptersikkerheten for den ulykkes utsatte innlandssektoren. Vi har gjentatte ganger tatt opp denne bekymring med myndighetene, og kommet med konkrete forslag.

Kutt til sjøfolk 

Regjeringen kutter også i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 216 000 til 200 000 kroner. Regjeringen legger selv til grunn at det rammer cirka 6 500 sjøfolk. Det er et tiltak som skal sikre norsk maritim kompetanse. Det er helt hårreisende at de gjør det nå, i en tid som er svært krevende for næringslivet og svekker konkurransekraften for næringen ytterligere. 

Eksportsatsing 

Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner til å løfte norsk eksport. Det er på høy tid at regjeringen tar eksportfremme på alvor. LO har lenge gitt utrykk for bekymring over varig og økende underskudd på handelsbalansen for fastlands Norge. Eksporten har sunket under koronakrisen, og tiltakene som foreslås er ikke tilstrekkelig for å styrke norske selskaper i internasjonale markeder. Regjeringen skriver at konkretisering av mål og ambisjoner vil skje i samarbeid med næringslivet. LO forventer at partene i arbeidslivet involveres i dette arbeidet. 

Ilandføringsanlegg på Veidnes 

Departementet fraråder at det blir satt i verk tiltak for å få bygd et kaianlegg på Veidnes. Regjeringen demonstrerer sin ikke ukjente motstand mot ilandføring i Finnmark. LO mener Stortinget må rette opp regjeringens manglende interesse for realisering av arbeidsplasser i Finnmark. Når det gjelder sysselsettingen har LO i tidligere høringer i saken påpekt at antallet sysselsatte minst kan dobles. Transport av olje fra felt til land understøtter at skipene som frakter oljen ikke skal føre utenlandsk eller NIS-flagg med lavtlønnet utenlandsk mannskap.

 

Kontakt