Svaret vårt er: organisering!

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
LO-leder Hans-Christian
Foto: LO/Marius Martinsen LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Svaret vårt er: organisering!

- Organisasjonsgraden faller mens ulikheten stiger i Europa. Det er her slaget om høyrepopulismen står, skriver LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i dagens Klassekampen.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 23. mai. Les kronikken i sin helhet her.

Svaret vårt er: organisering!

I fjor besøkte jeg Bradford, en gammel industriby omtrent midt i England, en gang kjent som verdens ullhovedstad og midtpunkt i den industrielle revolusjonen. De siste årene har byen slitt med høy ledighet og mye fattigdom. En by hvor forventet levealder for menn har sunket, fattigdommen øker og mange føler at de ikke har noen fremtidsutsikter.

Riktignok er ikke ulikheten like høy som i mange engelske byer, rett og slett fordi folk flest har lav inntekt. Bradford er ikke unik, hverken i Storbritannia eller i Europa. De siste tiårene har mange sett at de gode jobbene har forsvunnet og blitt erstattet med dårlig betalt, usikkert arbeid uten fast arbeidstid og med dårlige lønninger. Selv om mange er i arbeid, skjuler arbeidsmarkedet noe av sannheten.

"Arbeidende fattige"

Det er stadig flere europeere som har dårlig råd, på tross av at de er i arbeid. Det har fått et eget navn: arbeidende fattige. Resultatet er at den økonomiske ulikheten i mange europeiske land øker. Ifølge en OECD-rapport er inntektsulikheten på et høyt nivå over hele Europa. Gapet mellom de med best råd og de med dårligst råd har blitt stadig større. Det er en farlig utvikling. I sin rapport «Why less Inequality Benefits All» fra 2015 viser OECD tydelig hvordan økt ulikhet svekker den økonomiske veksten.

I mange europeiske land har fagbevegelsen blitt kraftig redusert de siste tiårene. I et land som Frankrike, hvor knapt en av fire var organisert i 1975, er det i dag under en av ti. I Storbritannia var over halvparten organisert i 1975, 

Økende ulikhet

dag er færre enn en av fire arbeidstakere medlem av en fagforening. I Norge har vi klart å holde organisasjonsgraden på 50 prosent, og vi gjør mye for å øke den. Hånd i hånd med fallet i organisasjonsgrad i Europa, har ulikheten steget. I Storbritannia er dette skillet veldig tydelig. Fra midten av 1970-tallet har ulikheten skutt i taket. Det skjedde parallelt med at landets statsminister, Margaret Thatcher, satte i gang med å knuse fagforeningene. Det samme har skjedd i Frankrike, hvor den vanlige franskmann og -kvinne har sett at deres andel av inntektene ikke bare har stagnert, men falt, siden begynnelsen av 1980-tallet. Det er en villet utvikling.

Faktum er at fagbevegelsen hadde en sentral rolle i å bekjempe ulikhet i Europa etter andre verdenskrig, men høyrepartier i mange land har brukt sin politiske makt til å svekke fagbevegelsen. En svakere fagbevegelse gjør det vanskeligere å omfordele økonomi og ressurser. Det gjør det vanskeligere å utjevne fra de som har mye til de som har lite.

Høyrepolitikk svekker fagbevegelsen

Gjennom tiår med bevisst politikk har høyresidepartier gått til angrep på arbeidslivet, og dermed anstendige lønninger for den store middelklassen. Tilbake står millioner av arbeidende fattige og en fagbevegelse med svekket oppslutning og færre muligheter for å ivareta medlemmenes interesser, mindre mulighet til å påvirke, sikre rettferdig fordeling og en mer demokratisk samfunnsutvikling.

Økende ulikhet fører til lavere tillit til institusjoner og gir drivstoff til politisk og sosial ustabilitet. I et notat fra tankesmien Agenda skriver Sylo Taraku at det er en tillitskrise i Europa. Det har fått ulikt utfall i ulike land i Europa. Fra brexit i Storbritannia til de gule vestene i Frankrike. Stort sett er det vanlige folk som protesterer mot det de oppfatter som en håpløshet. Over hele kontinentet har høyrepopulister hatt fremgang, ikke bare på meningsmålingene, men også i regjering. Fra Italia til Østerrike.

Høyrepopulisme på fremmarsj i Europa

I EU er det nå høyrepopulistene som vokser på meningsmålingene. Det er et uttrykk for mistillit til det politiske systemet og de som har makt. Velgere mobiliseres fordi de ikke blir sett og forstått av de som bestemmer, mens høyrepopulistene snakker «deres sak». De opplever at høyrepopulistene går mot elitene på vegne av folket. Resultatet er en voksende mistillit til etablerte partier og institusjoner.

Høyrepopulismens verdenssyn, basert på fremmedfrykt, proteksjonisme og innvandringsskepsis står i sterk kontrast til fagbevegelsens grunnleggende verdisyn. Det dreier seg om alt fra likestilling til sosiale rettigheter. I flere europeiske land har derfor fagbevegelsen kommet under angrep fra høyrepopulister, blant annet i Ungarn. I Tyskland organiserer høyrepopulister sine egne fagforbund for å utfordre den etablerte fagbevegelsen.

Denne uken møtes fagforeningsledere fra hele Europa i Wien for å diskutere utfordringene for europeisk fagbevegelse når Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS) avholder sin 14. ordinære kongress. Kongressen sammenfaller med valg til nytt Europaparlament, som avholdes i dag. Valget vil bli avgjørende for fagbevegelsens gjennomslag i europeisk politikk.

Et godt organisert arbeidsliv er svaret!

Et godt organisert arbeidsliv er en forutsetning for et demokrati hvor alle har en stemme. Der spiller fagbevegelsen en viktig rolle. Derfor mener vi den beste måten å møte utfordringen fra høyrepopulistene på er å organisere flere. Vi vet at fagorganisering bidrar til å utjevne ulikhet. Vi vet at fagbevegelsen gir vanlige folk en stemme, og kjemper for deres rettigheter. Få andre bevegelser gjør akkurat det, og myndighetene i land rundt om i Europa kan hjelpe til med å få flere til å organisere seg.

I Norge tar fagbevegelsen ansvar for utjevning og sosial politikk. Vi gjør det i lønnsoppgjørene, vi gjør det i vårt konstante forsvar av velferdsstaten og fellesskapsløsningene og vi gjør det gjennom å organisere flere. Norsk fagbevegelse får flere medlemmer. Vi tar vår del av ansvaret for å øke organisasjonsgraden – og vi lykkes. Stadig flere blir medlem i en fagforening.

Det vi trenger er at regjeringen bidrar til at organisasjonsgraden øker ytterligere. Alternativet, et dårligere organisert arbeidsliv, er det ingen av oss som ønsker. Se også nyheter, side 10 og 11 Velgere mobiliseres fordi de ikke blir sett og forstått.

Hans Christian Gabrielsen, leder i LO

Kontakt